Kronikk: Kan lebølger ha påvirket flystyrten på Kebnekaise?

Nedadgående luftstrømmer bak en fjelltopp kan skape trøbbel for fly. Dette er en mulig forklaring på flystyrten på Kebnekaise 15. mars, skriver forskere i dette innlegget.

Publisert

Atmosfæriske lebølger er et velkjent meteorologisk fenomen. Under kraftig vind over fjelltopper blir luften foran fjelltoppene presset oppover og deretter nedover langs baksiden med stor vertikal hastighet som muligens kan skape problemer for fly. Det dannes gjerne flere bølger bak fjellet vinkelrett på vindretningen.

Lange skystriper dannes langs bølgetoppene fordi fuktig luft kondenserer når den blir presset opp, se skjematisk fremstilling i figur 1. De lange skystripene langs bølgetoppen kan lett ses på satellittbilder, se figur 2.

Figur 2. (Foto: (Figur: NERSC))
Figur 2. (Foto: (Figur: NERSC))

Under flystyrten den 15. mars om ettermiddagen nær toppen av Kebnekaise, som har en høyde på 2100m, var det dårlig vær og i dalen nedenfor Kebnekaise fjellet ble vinden rapportert til mer enn 20 m/s.

Analyse av værkart den 15. mars viser at vindretningen var fra sydvest med en vindhastighet på 25 m/s i fjellområdet i tiden rundt flystyrten.

Et satelittbilde (fig. 2) tatt fra NASA-MODIS satelitten kl. 11:20 lokal tid den 15. mars, bare cirka 3 timer før flystyrten, viser et stort system av lebølger over hele området rundt Kebnekaise og cirka 150-200 km sydover som er sammenfallende med et stort fjellområde.

Ikke bare en fjelltopp

Bølgene kan som nevnt identifiseres med de lange hvite skystripene på tvers av vindretningen som strakte seg fra norskegrensen og opptil 150 km østover over fjellområde. Bølgelengden som er avstanden mellom de hvite toppene er cirka 7 km.

Det er tydeligvis ikke bare en fjelltopp som sammen med sterk vind genererer disse lebølgene vist i fig. 1, men det er et stort vilt fjellområde med mange fjelltopper og daler som er årsaken.

Analyse av satelittbildene for 14. og 16. mars for de samme områdene viste ingen lebølger i det hele tatt grunnet moderat til liten vind. Dette viser hvor fort disse lebølgene dannes og hvor fort de forsvinner.

Figur 1. (Foto: (Figur: NERSC))
Figur 1. (Foto: (Figur: NERSC))

Mister stor høyde på kort tid

Spørsmålet er nå om de observerte lebølgene 15. mars kan ha påvirket flystyrten. Flyet fløy østover, nesten parallelt med lebølgetoppene. Det vil si at når flyet nærmer seg Kebnekaise på vei til Kiruna kan det befinne seg i det området av lebølgen hvor bevegelsen av luften er nedadgående.

Siden vinden i fjellområdet fra væranalysene var cirka 25 m/s er det ikke urimelig å anslå den nedadgående vertikalhastigheten i bølgen til å være i størrelsesorden 5-7m/s, som tidligere er observert i lebølger i andre områder. Hvis flyet skulle befinne seg i denne nedadgående luftstrømmen kan det i løpet av 10 sekunder miste 50-70 meter høyde.

Vi presiserer at dette er en hypotese på nåværende tidspunkt og at vi arbeider videre med lebølgeproblemet, hvor vi spesielt prøver å beregne den nedadgående vertikale hastigheten i lebølgen i relasjon til hvor flyet befant seg før det styrtet.

I tillegg kan det også være andre atmosfæriske forstyrrelser som ising, turbulens og trykkfall.

–––––––

Prosjektet er ledet av professor Ola M. Johannessen ved Nansensenteret (NERSC).