Forskere har samlet data fra over 4000 målestasjoner i 38 europeiske land for å finne ut om elvene flyter over til andre tider enn de gjorde før.

Og det gjør de.

Elvene i vest og nordøst går store opptil flere uker tidligere. For de vestlige henger det sammen med hvor mye vann jordsmonnet klarer å holde på. For de nordøstlige, der store deler av Norge hører til, skyldes det tidligere snøsmelting.

– Snøen smelter tidligere enn før på grunn av varmere klima, sier professor Günter Blöschl fra Det tekniske universitetet i Wien i en pressemelding.

Mest påfallende var endringen langs atlanterhavskysten fra Portugal til England. Halvparten av målestasjonene viste minst 15 dager tidligere flom i 2010 sammenlignet med 1960.

Senere vinterregn

Omvendt er det med elvene rundt Nordsjøen – herunder kysten av Vestlandet og Sørlandet – og i Middelhavsområdet. Disse drøyer nå flommen med opptil flere uker sammenlignet med for 50 år siden. Dette tror forskerne skyldes blant annet endringer i vind- og trykksystemene over Nord-Atlanteren.

– I området rundt Nordsjøen styres flommene av vinterregnet, forteller Berit Arheimer ved Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt (SMHI).

Det relativt tynne jordlaget i dette området reagerer veldig fort på mye regn.

– De mest intense nedbørsperiodene har forskjøvet seg til senere på året, så her går trenden mot senere flommer, sier hun til forskning.no.

Arheimer er en av de mange forskerne som står bak den nye studien.

Regnflommene vil bli flere

I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som holder orden på når og hvor høyt elvene våre stiger. Disse dataene er blant de mange Blöschl, Arheimer og Co. har benyttet seg av.

– Vi ser veldig tydelig i alle analysene vi gjør at høyere temperaturer gir tidligere snøsmelteflom, sier NVE-hydrolog Hege Hisdal.

– Det har blitt varmere, og da smelter snøen tidligere, sier hun til forskning.no.

Når snøen smelter tidligere, er det også mindre snø å smelte, påpekte Arheimer under en pressekonferanse i forkant av publiseringen. Altså mindre flom som skyldes snøsmelting.

– Vi får mer og mer dominans av regn i flommene våre, sier Hisdal. – Det skyldes både at det har blitt varmere, men også at vi har fått mer nedbør.

Kortere tid for beredskapen

I de store vassdragene våre er snøsmeltingen viktigst. Det skal veldig mye regn til for at for eksempel Glomma skal gå over breddene sine.

– Men i mindre vassdrag kan det gjerne bli flom av lokal, intens nedbør over et lite område, sier Hisdal.

Det var for eksempel dette som skjedde i Utvik i Sogn og Fjordane i juli i år.

– Dette vil vi nok bare se mer og mer av i takt med at temperaturen øker og at den intense nedbøren øker.

Dette vil gjøre jobben mer komplisert for flomvarslerne i NVE.

– Det vil være mer krevende å drive beredskapsarbeid fordi det vil være kortere tid fra du får varselet og til flommen kommer.

• Les også: Sjeldent flomfenomen oversvømmer bygd

Under storflommen i Glomma i 1995, den som fikk navnet Vesleofsen, hadde man en uke på seg til å lempe sandsekker.

– Nå kan det være snakk om en time, sier Hisdal.

– Etter hvert som klimaet endrer seg og vi får stadig mer av den kortvarige, intense nedbøren som er vanskelig å varsle, så vil det også være vanskeligere å varsle flom, sier hun.

Effekt av klimaendringer

Tidspunktet for en eventuell flom vil fortsatt variere fra år til år.

– Det er den generelle trenden som endrer seg, sier Arheimer til forskning.no. – Og vi kan faktisk se direkte effekter av en pågående klimaforandring over hele Europa.

Hun forteller at tidligere studier av flommønsteret i Europa først og fremst har sett på størrelsen på flommen. Men det er avhengig av veldig mange faktorer som ikke er like lett å kartlegge.

– At vi får en endring i tidspunktet for flommen, kan påvirke beredskapen, jordbruket, regulering av vannet og det kan få konsekvenser for økosystemer som er avhengig av at flommen kommer på bestemte tidspunkter, sier Arheimer.

Referanser:

Blöschl, Arheimer mfl: Climate Change Means Earlier Spring Flooding for Parts of Europe, Later Flooding for Others. Science, august 2017, doi: 10.1126/science.aan2506.

Slater og Wilby: Measuring the changing pulse of rivers. Science, august 2017, doi: 10.1126/science.aao2441. Sammendrag