Flere skybrudd i vente

Stadig kraftigere regnskyll gjør skade i byer. Bedre målinger og klimamodeller kan hjelpe byplanleggerne å bygge for våtere og villere vær.

Overvømmelse etter skybrudd med regn og hagl i Gamlebyen i Oslo, 10. august 2001. (Foto: Katrine Nordli, Aftenposten.)
Overvømmelse etter skybrudd med regn og hagl i Gamlebyen i Oslo, 10. august 2001. (Foto: Katrine Nordli, Aftenposten.)

- Vi ser at kraftige regnbyger opptrer oftere, sier Jan Erik Haugen, forsker på Meteorologisk institutt i Oslo.

Han deltar i et europeisk prosjekt som tar sikte på å forutsi hvordan slike regnskyll vil variere på grunn av menneskeskapte klimaendringer og naturlige variasjoner.

Disse beregningene er ikke for de neste ti døgn. De strekker seg over flere tiår.

Kort og kraftig gjør mer skade

Så er det heller ikke snakk om å varsle den enkelte byge. Det er sannsynligheten for ekstrem nedbør som er interessant. Hvor ofte kommer regnskyllene, og hvor kraftige er de?

- Kraftige regnskyll gjør mye mer skade i byene enn samme nedbør som silregn over lengre tid, forklarer Haugen.

- Derfor er det viktig for byplanleggerne å dimensjonere skybruddene. Avløpene må kunne ta unna, slik at bygninger, veier og jernbanelinjer ikke blir oversvømmet.

Her kan beregningene til Haugen og kollegene hans være til hjelp.

Vippepluviometer

- For å forbedre og verifisere disse datamodellene, trenger vi observasjoner som fanger opp de kortvarige skybruddene. Da nytter det ikke å måle nedbøren bare to ganger i døgnet, sier Haugen.

Nedbøren måles fra time til time med et instrument som kalles  et vippepluviometer.

Det fungerer slik at når en viss mengde regn har fylt en beholder, tipper den over av vekten, og utløser et elektrisk signal. Slik måles nedbøren kontinuerlig.

Østlandet mest utsatt

Jan Erik Haugen. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Jan Erik Haugen. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

- De fleste slike målinger har vi bare for noen ganske få år. Det er bare i Oslo, Asker, Hønefoss, Drammen, Gardermoen og noen andre få steder på Østlandet at vi har målinger helt tilbake til 1970-tallet, forteller Haugen.

Dessuten ville det krevd for mye regnekraft å kjøre modellen for hele landet. Forskerne har derfor i første omgang begrenset den til Østlandet.

Dette er ikke så begrensende som det kan høres ut. Det er nemlig spesielt om sommeren på Østlandet at kortvarige, kraftige regnskyll volder skade.

Vestlandet er kjent for mye nedbør, men her kommer den oftere som langvarig silregn. I Nord-Norge blir oftest heller ikke sommertemperaturene høye nok til å gi så kraftige skurer.

En viktig forskjell mellom øst-og vestlandet er dessuten terrenget.

- På vestlandet er nedbøren styrt av terrenget, og rekordene opptrer på samme sted, mens østlandet er flatere, og enkeltrekordene mer geografisk spredt, sier Haugen.

Svært lokalt

Klimamodellen som Haugen og kollegene hans bruker, kan ikke varsle det nøyaktige tidspunktet for den enkelte regnskur på Østlandet.

Isteden skal det ekstreme langtidsvarselet deres gi svar på spørsmålet: Hvordan ofte kommer de kraftige skybruddene i gjennomsnitt for hvert område de neste 30 til 100 årene, og hvor kraftige kan de bli?

Og området kan defineres med stor nøyaktighet. Data analyseres lokalt - svært lokalt.

- Modellen skiller mellom steder som ligger bare tre kilometer fra hverandre, sier Haugen.

Usikkert for ekstrembygene

Ett problem er at de aller kraftigste og mest skadelige skybruddene ennå ikke kan varsles like sikkert.

De kommer nemlig så sjelden at Haugen og kollegene hans ennå ikke har sikre nok data over lang nok tid.

Men for den større mengden av nesten like kraftige og skadelige skybrudd har de mer å arbeide med.

Ploviometerstasjoner for kontinuerlig nedbørmåling på Østlandet. Rødmerkede er nedlagte målestasjoner. (Foto: (Figur: Ødemark et al, 2012))
Ploviometerstasjoner for kontinuerlig nedbørmåling på Østlandet. Rødmerkede er nedlagte målestasjoner. (Foto: (Figur: Ødemark et al, 2012))

Ny nettportal

Resultatene deres skal snart bli til nytte for byplanleggere og andre som vil unngå skader etter kraftige regnskyll, for eksempel Jernbaneverket og Statens veivesen.

I løpet av få år kan de hente ut klimavarsler fra en nettportal som drives av Meteorologisk institutt i Oslo, Uni Research i Bergen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Før sommeren 2014 kommer også rapporten fra arbeidsgruppen der Haugen har deltatt. Bak den ligger tre års forskning, støttet av EU-prosjektet ECLISE, Enabling Climate Information Services for Europe.

Samme værmodell

På lengre sikt ønsker forskerne å samordne klimamodellen for ekstremnedbør med den generelle værmodellen som brukes i de daglige værvarslene.

- En slik standardisering vil gi den store fordelen at vi kan bruke samme verktøy til forskjellige tidsskalaer, sier Haugen.

- Varslene for ekstrem nedbør bør ikke bare gjelde for en fjern framtid. Målet er også å varsle trender fra nå og de neste årene framover, understreker han.

Lenker/referanse:

Figuren er hentet fra Ødemark et al, 2012: Extreme rainfall in Southeastern Norway from pluviometer and radar data ECLISE (Enabling Climate Information Services for Europe) project report

Nettportal for klimadata, under utvikling

Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Vestlandet, dokument fra prosjekt NIFS - Naturfare - Infrastruktur - Flom - Skred

Nettstedet til prosjekt NIFS

Powered by Labrador CMS