Varmere i Sør-Europa, våtere i Nord-Europa

Vitenskapsakademiene i Europa har samarbeidet om en rapport til politikerne. Her er hva vi kan vente av ekstremvær framover.

Publisert

Forskningsdirektør Øystein Hov ved Meteorologisk institutt i Oslo har ledet arbeidet i den europeisk forskergruppen, som nå har samlet forskningsbasert kunnskap om hva som kan bli resultatet av mer ekstremvær i Europa.

Her er det sikreste forskerne i dag vet om det 21. århundre:

  • I Sentral- og Sør-Europa blir det varmere og tørrere. Det blir lenger tid mellom hver gang det regner.
  • I Nord-Europa får vi mer nedbør. Vi kan få flere episoder med store nedbørsmengder.
Politikerne vil ha sikrere kunnskap om klima. I Norge og Nord-Europa vil det regne mer, og det kan komme mer vann hver gang det regner. Det er noe av det sikreste klimaforskerne våger si. (Illustrasjonsfoto: iStock)
Politikerne vil ha sikrere kunnskap om klima. I Norge og Nord-Europa vil det regne mer, og det kan komme mer vann hver gang det regner. Det er noe av det sikreste klimaforskerne våger si. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Rapporten Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation blir presentert på Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo torsdag.

– De tydeligste konklusjonene vi kommer med gjelder temperatur, tørke og nedbør. Fenomener som vind og flom er vi mer usikre på, sier Hov til forskning.no

Varme og kulde

Flere hetebølger i det sentrale og sørlige Europa er altså sannsynlig, mener forskerne. Heten kan bli enda varmere og vare lengre.

Generelt vil det bli varmere i Europa. Det blir færre ekstremt kalde døgn.

Vind er forskerne usikre på. Men i Nordvest-Europa, inkludert Norge, kan det bli mer sterk vind. Stormskadene kan øke. I Sør-Europa kan det bli færre tilfeller med sterk vind.

Forsikringsselskapene rapporterer globalt om en sterk økning i værrelaterte skader i løpet av de siste 30 år. Økningen har ikke vært like stor i Europa.

Sør- og Sentral-Europa kan framover få flere langvarige hetebølger, og det kan bli enda varmere. (Foto: iStock)
Sør- og Sentral-Europa kan framover få flere langvarige hetebølger, og det kan bli enda varmere. (Foto: iStock)

Tilpasning til klimaendringene

– Politikere i EU og Norge etterlyser mer forskningsbasert kunnskap, for at samfunnet skal kunne tilpasse seg klimaendringene. De vil ha kunnskap som kan brukes. Men det er vanskelig å gi eksakte råd på dette området. Derfor må det handles ut fra en risikovurdering, sier Hov.

Han forstår at politikere er skuffet over mangelen på klare forskerråd.

– Naturskader som skyldes ekstremvær, er blant annet sterkt knyttet til hvordan infrastrukturen i samfunnet utvikles. For eksempel vil vi trolig få hyppigere såkalte 100-årsflommer i Sentral-Europa, det vil si flommer som i siste del av forrige århundre hadde en forekomst på 1 per 100 år. Men siden flomsikringen hele tiden utvikles, er det ikke sikkert at dette vil føre til større flomskader.

Øystein Hov er forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt og professor II ved Universitetet i Oslo. Han har ledet arbeidet med en europeiske rapport om ekstremvær i framtiden. (Foto: Meteorologisk institutt)
Øystein Hov er forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt og professor II ved Universitetet i Oslo. Han har ledet arbeidet med en europeiske rapport om ekstremvær i framtiden. (Foto: Meteorologisk institutt)

– I det lange løp kan vi uansett ikke tilpasse oss vekk fra de menneskeskapte klimaendringene.

– Aller viktigst er det derfor at vi mennesker reduserer utslippene av klimagasser, understreker Hov.

Økonomiske skadevirkninger

Mye av informasjonen forskergruppen bak rapporten har om mulige økonomiske virkninger av klimaendringer, kommer fra data samlet inn av forsikringsselskaper.

Selskapet Munich Re har data om 30 000 naturskader. Disse dataene viser at om lag 90 prosent av naturskadene skyldes ekstremvær, som storm og flom.

Forsikringsdata for hele verden forteller om en klar økning i antallet vær-relaterte skader. Økningen de siste tiårene har vært mindre i Europa, sammenlignet med for eksempel Nord-Amerika.  

Den samlede prislappen på værrelaterte skader i Europa siden 1980, har forskerne beregnet til om lag 3400 milliarder kroner.

Ekstremvær har siden 1980 kostet 140 000 europeere livet.

Bak rapporten står EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier. (Foto: (Forside: EASAC))
Bak rapporten står EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier. (Foto: (Forside: EASAC))

Flest mennesker er omkommet i hetebølger. Den sterke heten i Sentral-Europa sommeren 2003 tok mange menneskeliv.

Norge slipper lettere

Sannsynligvis vil klimaendringene i det 21. århundre få størst konsekvenser i Sør-Europa og Sentral-Europa – og mindre konsekvenser i Norge.

Klimaendringene i Europa kan ramme jordbruk, fiske, helse, vannressurser, biodiversitet og infrastruktur.

Selv om mye av klimatilpasningen må skje i hvert enkelt land, råder forskerne EU til å ta en aktiv rolle i arbeidet med å støtte medlemslandene. På noen områder, som jordbruk, fiske og vannforsyning, kan det være mye å hente gjennom samarbeidstiltak på tvers av landegrensene.

Et helt konkret tiltak er samarbeide om kontroll med vannmengden i store elever som renner gjennom kontinentet.