Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Video om de nye støvvarslene, fra nyhetstjenesten youris.com.
Støvet kan blåse langt av sted, og legge seg tynt ut over solspeil og solceller i solkraftverk. Dermed skygger de for noe av sollyset, og effektiviteten kan gå ned med en tredjedel.
Et nytt femdagers varsel skal gi operatørene av solkraftverkene mulighet til å forberede seg.
Anlegg som konsentrerer sollyset med store speil, kan for eksempel innstille driften midlertidig når støvnedfallet kommer.
Dermed kan de unngå å bruke unødig energi på den kompliserte styringen av speilene til riktig vinkel.
Statistikk over støvnedfallet kan også gjøre det lettere å finne de beste stedene å anlegge nye solkraftverk, ifølge en nyhetsmelding fra European Research Media Center.
Sentinel-1 er den første i en serie på seks jordobservasjonssatellitter. Også andre satellitter bidrar med data, som blant annet kommer støvvarslene til gode.
Ser støv fra rommet
Støvet kan sees fra verdensrommet på to måter. Dels vil det være synlig som lysere områder over mørkere havflate.
Dels kan det også sees som områder med mindre varmestråling over land. Støvet stanser en del av sollyset, slik at landområdene under blir mindre oppvarmet. Dermed sender de ut mindre varmestråling.
Støvet sprer også varmestrålingen fra sola. Denne spredningen gjør at mindre varmestråling reflekteres tilbake opp til satellitten.
Annonse
Atmosfæremodeller
Satellittdata blir supplert med data fra bakkestasjoner. De måler hvor mye sollys som stanses av støvet.
Når alle disse observasjonene kobles sammen med meteorologiske modeller, kan forskerne tegne kart som viser hvordan støvet brer seg ut fra Sahara og videre ut mot de sørlige og sørøstlige delene av Europa.
Disse modellene utarbeides av forskere i det europeiske prosjektet MACC-II. Forkortelsen står for Monitoring Atmospheric Composition and Climate , og er den delen av Copernicus-prosjektet som arbeider spesielt med kartlegging av atmosfæren.