Mangroveskog kunne dempet katastrofen

Mye av mangroveskogen i Burma er ødelagt av kystutbygging. Trærne kunne ha dempet vinden og bølgene.

"Mangroveskog vokser både over og under vann. (Foto: Wikimedia Commons)"
"Mangroveskog vokser både over og under vann. (Foto: Wikimedia Commons)"

Mangroveskog

Mangroveskog er en veldig tett vegetasjonstype av trær og busker som vokser langs kystområder rundt ekvator, både i tropiske og subtropiske strøk.

Mangrovene er trær og busker som har spesialisert seg på å vokse i tidevann.

De vokser ofte i samspill med korallrev. Sammen tar de mye av støyten fra bølgene på havet.

Mangroveskogen trives der saltvann og ferskvann møtes, og kan vokse flere hundre meter innover i landet.

Plantene begrenser også erosjon av kystområdene. Det massive rotsystemet til mangroveskogen demper bølger effektivt.
 

 

Ifølge de siste anslagene kan 100 000 mennesker ha mistet livet på grunn av syklonen Nargis, som slo inn over Burmas kyst på lørdag.

Dette tallet kommer fra nyhetsbyrået Reuters som siterer en amerikansk diplomat i landet.

Syklonen hadde vindkast på 190 kilometer i timen, fulgt av voldsomt regnvær og høye bølger som fosset inn over landet og spredte død og ødeleggelse.

Buffer

Det er generalsekretæren i Association of South-East Asian Nations (ASEAN), Surin Pitsuwan, som nå sier at utbyggingen langs kysten i Burma har ødelagt mangroveskogen, som kan fungere som en naturlig buffer mot storm.

- Mangroveskoger var en buffer mellom bebygde områder og tidevannet, store bølger og stormer, sa Pitsuwan ifølge nyhetsbyrået AFP.

Kommentaren kom etter at Burmas minister for bistand og omlokalisering, Maung Maung Swe, sa at stormbølgen forårsaket mer skade enn selve vindkastene.

- Bølgen var opp til 3,5 meter høy, og rev med seg eller oversvømte halvparten av husene i lavtliggende landsbyer. De hadde ingen steder å flykte, sa ministeren ifølge BBC.

Beskytter

Mangroveskog beskyttet landsbybeboere i Sri Lanka under tsunamikatastrofen i Asia i 2004, som tok livet av over 200 000 mennesker. Det viser en studie som ble publisert samme året.

Forskere fra International Union for Conservation of Nature (IUCN) sammenlignet antallet dødsfall i to landsbyer som ble truffet av de enorme bølgene.

Studien viste at to mennesker døde i landsbyen som hadde tett mangroveskog og krattskog, mens opp mot 6 000 mennesker mistet livet i en landsby i nærheten uten tilsvarende vegetasjon.

Bistand

I etterkant av tsunamikatastrofen ble det satt i gang tiltak for å ta vare på mangroveskogen. Norge bidrar for eksempel til satsingen ”Mangroves for the Future”.

- Etter tsunamien som rammet Sørøst-Asia julen 2004, ble det slått fast at katastrofens omfang var blitt forsterket av at store områder med mangroveskog og annen kystvegetasjon var hogd ned og tatt i bruk til ulike formål, skriver Utenriksdepartementet på sine nettsider.

En global gjennomgang utført av FNs Food and Agriculture Organization (FAO) viser at 3,9 millioner hektar med mangroveskog har forsvunnet siden 1980. Bare i Asia er 1,9 millioner hektar ødelagt.

Ødelegges saktere

Det er først og fremst endringer i bruk av landområder som har forårsaket ødeleggelsen av mangroveskogen, skriver BBC.

Undersøkelsen viste imidlertid også at den årlige ødeleggelsen av mangroveskog har gått ned fra 187 000 hektar i året, til 102 000 hektar i året, fra 1980 til tidlig på 2000-tallet.

Noen land, som for eksempel Bangladesh, har faktisk økt dekket av mangroveskog. Beskyttelsen av mangroveskogen her er nettopp begrunnet i at vegetasjonen kan dempe effekten av ekstremvær.

I 1970 mistet rundt 300 000 mennesker livet på grunn av en syklon i Bangladesh.

Lenker:

AFP: Mangrove destruction partly to blame for Myanmar toll: ASEAN chief

BBC: Mangrove loss ‘put Burma at risk’

Utenriksdepartementet: Mangroveskog som miljøbistand

Wikipedia: Mangrove

BBC (desember 2005): Tsunami: Mangroves ‘saved lives’

IUCN: Mangroves for the future

 

 

Powered by Labrador CMS