Allerede før det ødeleggende jordskjelvet i forrige uke var Haiti det fattigste landet på den vestlige halvkule og helt avhengig av nødhjelp utenfra. De siste hundre år har vært preget av invasjoner, diktatur og politisk kaos.

”Tenk deg det! Niggere som snakker fransk!”, sa William Jennings Bryan, utenriksminister for USAs president Harold Wilson etter en orientering om forholdene på Haiti.

Bryans replikk fra 1915 er gjengitt i den amerikanske forfatteren Mark Kurlanskys bok ”A Continent of Islands”.

USA hadde fra 1915 okkupert Haiti, og forholdet til USA fortsatte å prege Haiti i det kommende hundreåret. Tomrommet skapt etter de europeiske kolonimaktene var gjennom 1800-tallet gradvis blitt fylt av naboen i nord.

Ikke langsiktig

Den første verdenskrig hadde brutt ut i Europa og bakgrunnen for USAs militære engasjement i Haiti og andre land i regionen var frykt for tysk tilstedeværelse og strategiske interesser knyttet til Panamakanalen.

Et ønske om sikre at landene betalte statsgjelden sin spilte også inn.

Invasjonen i 1915 kom etter en periode med politisk kaos i Haiti og skapte stabilitet, men lite grobunn for langsiktig velferd.

Forsker Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen sier at den kanskje viktigste konsekvensen av USA nærvær var en nasjonal oppvåkning både hos folket og eliten.

Den svarte stoltheten og nasjonalfølelse ble utnyttet av François ”Papa Doc” Duvalier da han vant presidentvalget i 1957.

Duvalierenes diktatur

François Duvalier avskaffet demokratiet og styrte med terror. Han sentraliserte all makt, svekket alle andre samfunnsinstitusjoner og bygde opp et eget voldsapparat. Da han døde ble makten overlatt til sønnen Jean-Claude, ”Baby Doc”.

- Det er ingen tvil om at den perioden var enormt skadelig for Haiti. I motsetning til andre diktaturer var ikke Duvalierene interessert i å bygge staten, sier Marsteintredet, som er statsviter og forsker på Karibia og resten av Latin-Amerika.

Jean-Claude Duvalier til slutt ble presset til å gå av og reise i eksil i 1986.

Epoken med Duvalier-styre i Haiti skal ha etterlatt et land med færre kilometer asfaltert vei enn det hadde i 1957. I denne perioden opplevde Haiti full stagnasjon, konkluderer Marsteintredet.

Han sammenligner med nabolandet Den dominikanske republikk. Haiti og Den dominikanske republikk deler øya Hispaniola. Navnet Haiti kommer fra taínoindianernes opprinnelige navn på øya, som Columbus omdøpte Española/Hispaniola.

Også Den dominikanske republikk har en historie preget av diktatur, spesielt under Rafael Trujillo (1930-1961).

Trujillo styrte også landet som om det var hans eget, men samtidig var han en diktator som ønsket å styrke staten, sier Marsteintredet. I motsetning til dette hadde Papa Doc og Baby Doc ingen interesse av å bygge landet, kun berike seg selv.

Mens Den dominikanske republikk allerede på 1950-tallet var rikere enn nabolandet Haiti er forskjellen i levestandard nå dramatisk.

Den dominikanske republikk har etter Trujillo opplevd autoritære regimer, men også en lang periode med demokratisk valgte presidenter.

Nye invasjoner

Haiti har på mange måter gått motsatt vei. Marsteintredet peker på vanstyre, korrupsjon, intern vold og mangel på enighet om å løse konflikter på demokratisk måte som faktorer som forklarer dagens situasjon i Haiti.

- Haiti er en ”failed state”, en stat som har brutt sammen, sier han.

I Haiti ble den umiddelbare arven etter Duvalierene kaos, før den teologisk utdannede populisten Jean-Bertrand Aristide vant valget i 1991. Valget av Aristide førte til konflikter mellom presidenten og militæret, kupp, økonomisk isolasjon og gjeninnsettelse av Aristide etter press fra USA i 1994.

De politiske konfliktene fortsatte gjennom 1990-tallet og etter 2000.

I 1994 stilte president Bill Clinton seg bak Aristide. Det er imidlertid mer uklart hva som skjedde i 2004 da Aristide var valgt på nytt men sendt i eksil igjen etter væpnet opprør. Noen mener USA fjernet Arisitide med makt, andre at han ble reddet ut.

Siden 2004 har en FN-styrke stått i landet.

Økonomisk press

Seniorforsker Wenche Hauge ved fredsforskningsinstituttet PRIO har flere forskningsopphold i Haiti bak seg, og frykter for skjebnen til haitiske forskere hun har samarbeidet med.

Én av kollegaene har gitt livstegn, en annen frykter hun kan ha omkommet.

Hauge peker på 1980-tallet som en viktig del av bakgrunnen for dagens situasjon i Haiti. Hun sier at Verdensbanken og det internasjonale pengefondet IMF presset på for økonomiske reformer som skadet landbruket og de fattige.

Blant annet ble landet pålagt å ta bort handelshindringer, noe som førte til stor økning i importert av ris fra USA og ruin for Haitis egne småbønder. Dette førte igjen til flukt fra landsbygda til slumområdene i hovedstaden Port-au-Prince.

- Det er mange av disse som er rammet av jordskjelvet nå, sier Hauge.

Industri og eksportbasert landbruk skulle etter planen gi ny sysselsetting, men dette slo feil.

Avhengig av utlandet

Hauge sier at Aristide da han ble gjeninnsatt med USAs hjelp i 1994 måtte forplikte seg på å fortsette økonomiske reformer som gjorde landet økonomisk sårbart. Internasjonal hjelp ble i perioden holdt tilbake som politisk pressmiddel.

- Haiti er nå ekstremt avhengig av import. Det er i seg selv en kilde til uro, sier Hauge, som mener at det politiske kaoset de siste to tiårene er knyttet til den økonomiske usikkerheten.

Hun mener også at det internasjonale samfunnet har fokusert for mye på sikkerhet, for eksempel når FN-styrken har blitt brukt til å slå ned opptøyer, samtidig med at hjelpeorganisasjonene har fokusert på nødhjelp.

Det langsiktige fokuset har manglet, og den haitiske staten har forfalt.

- Ingen har villet bistå Haiti med å bygge opp matproduksjon og arbeidsplasser, sier Hauge, og tar til orde for at det landet trenger nå er langsiktig gjenoppbygging.

Referanse/kilder:

Mark Kurlansky: A Continent of Islands. Searching for the Caribbean Destiny, Cambridge, Mass. , USA 1992.

Jan Rogoziński: A Brief History of the Caribbean. From the Arawak and Carib to the Present, New York, USA 2000.