Foreldre kan ikke skylde på tenåringer som sløser. Oppdragerrollen har mye å si for hvilken forhold barna får til penger. – Å lære tenåringer å tenke langsiktig har positiv effekt, ifølge professor. (Foto: Frank May, NTB scanpix)
Strenge foreldre kan få sløsete tenåringer
Ungdom får gode økonomiske vaner hvis foreldrene snakker om sparing og planlegging. Kontrollerende foreldre får like sløsete unger som foreldre som ikke stiller krav.
I alt deltok 550 tenåringer mellom 14 og 16 år, som var rekruttert fra skoler i Kristiansand. Gjennomsnittsalderen var 14,4 år. Det var omtrent like mange gutter som jenter. 94 prosent var norske, mens åtte prosent var fremmedspråklige.
Nesten åtte av ti hadde enten ett eller to søsken. Disse ungdommenes foreldre ble også invitert med i undersøkelsen. 469 foreldre svarte på undersøkelsen.
Av disse var det noen flere mødre enn fedre. Mødrene var i snitt 43 år og av fedrene var 46 år.
Forskerne sammenholdt så tenåringenes svar om seg selv med opplysningene de ga om sine foreldre, og med foreldrenes svar.
Alle foreldre vil unngå at barna havner i luksusfellen. Men hvordan bør vi være som foreldre for å få våre håpefulle til å bli økonomisk fornuftige? Skal vi sette strenge grenser, eller la dem være i fred og håpe på det beste? Eller bør vi involvere dem i våre egne spareplaner?
Ungdoms forhold til penger og økonomi har ofte blitt oversett i forskningen, mener professor i adferdsøkonomi Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder.
Hvordan overføres økonomisk sans?
Mye tidligere forskning har vist at god og dårlig økonomisk sans blir overført fra foreldre til barn. Men hvilken oppdragerstil som lykkes best, har vært ganske så upløyd mark. Men det ville professor Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder finne ut.
Sammen med professor Paul Webley intervjuet hun over 500 norske skoleelever i niende klasse og deres foreldre.
Professor Paul Webley forsker på økonomisk psykologi ved SOAS University of London. (Foto: SOAS)
Resultatet ble publisert i Journal of Genetic Psychology Research and Theory on Human Developement.
Sparere vil ta utdanning
– Vi vet at foreldrene overfører økonomisk orientering og økonomisk atferd til sine barn. Vi ville finne ut hvilken oppdragerstil som hadde best effekt på de unges økonomiske sans, forteller Nyhus.
Hun og Webley fant at samvittighetsfull ungdom som sparer, har en annen type foreldre enn de som sløser med penger. Fornuftig ungdom som sparer langsiktig, planlegger også i større grad å ta utdanning, som igjen vil gi dem høyere inntekt.
Tre oppdragerstiler
Foreldrene ble gruppert i tre ulike oppdragerstiler: den autoritære, ettergivende eller bestemte foreldrestilen.
Den bestemte - eller autoritative - oppdragerstilen innebærer tydelige grenser, men også åpenhet for å høre barnas meninger. Disse foreldrene er varme og oppmerksomme på hva ungene trenger.
Den autoritære oppdragerstilen kjennetegnes av kontroll og krav til barna. Foreldrene er mindre følsomme for barnas behov, og forventer at regler og instrukser følges uten diskusjon.
Den ettergivende foreldrestilen setter både lave krav og gir lite støtte. Foreldrene er varme, men setter få grenser.
Ungdommene svarer
De unge svarte på en rekke spørsmål som avslørte hvor gode eller dårlige de var til å kontrollere pengebruken. Andre spørsmål var rettet inn på arbeidsinnsatsen deres og hvilke framtidsplaner de hadde.
Tenåringene ble også bedt om å beskrive hvordan foreldrene behandlet dem.
Forskerne sammenlignet så foreldrenes ulike måter å opptre på, med hvor samvittighetsfulle eller sløsete ungdommene var.
Dette gir sløsete tenåringer
Tenåringer som beskrev sine foreldre som kontrollerende, var mer opptatt av kortsiktig nytelse enn andre. De var også mindre fremtidsrettet og pliktoppfyllende.
Annonse
Ungdom med ettergivende foreldre hadde lavest gjennomsnittlig score for arbeidsinnsats, langsiktig tidsperspektiv og evne til å kontrollere utgifter. De fleste av disse ungdommene hadde ikke planer for universitetsutdanning.
– Det øker sannsynligheten for at de får lavere inntekt i voksen alder, kommenterer Nyhus.
Balanse av tillit og kontroll best
– Det er viktig at foreldrene stimulerer de unge til å tenke langsiktig i barndommen og ungdomsårene. Autoritative foreldre gjør dette i forhold til mange typer atferd. De setter krav og forklarer hvorfor de gjør det, sier professor i adferdsøkonomi Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder.
(Foto: Universitetet i Agder)
Noen tenåringer beskrev at de hadde foreldre som ga dem tillit og lov til å ta egne avgjørelser. Men de passet samtidig på og satte grenser. Disse ungdommene var mer fremtidsrettet og pliktoppfyllende enn andre.
De hadde også tendens til å spare framfor å bruke opp inntektene sine. De var flinke til å kontrollere forbruket sitt.
Flere unge i denne gruppen hadde også planer for universitetsutdanning, sier Nyhus.
Forskerne fant motsatt at ungdommene som var opptatt av øyeblikkets nytelser, hadde mindre kontroll med utgiftene og de hadde få framtidsplaner.
Tenåringer med foreldre som drev med utstrakt kontroll og overvåking av forbruket deres, fortalte at dette ofte førte til krangler.
Oppdragerstil var altså viktig for tenåringenes framtidige planer for utdanning.
– Våre funn viser at det er viktig at foreldrene stimulerer de unge til å tenke langsiktig i barndommen og ungdomsårene, sier Ellen Katrine Nyhus.
Annonse
Bestemte - autoritative - foreldre gjør dette i forhold til mange typer atferd. De setter krav og forklarer hvorfor de gjør det. Dette ser ut til å få en positiv effekt på mange typer atferd som innebærer en avveining mellom nåtid og fremtid, forklarer hun.
Sjeldnere gjeldsproblemer
Resultatene i denne studien var på linje med annen forskning som viser at en åpen, men bestemt oppdragerstil er den som gir de mest positive resultatene for barns utvikling.
Tenåringer som venner seg til å spare, får positive effekter av dette som voksne – de har sjeldnere gjeldsproblemer og sparer mer enn andre.
Undervisning kan oppveie
Tidligere studier har vist at elever med foreldre som ikke sparer, hadde større effekt av forbrukerundervisning i videregående skoler, inkludert budsjettering og kredittstyring.
Økonomisk utdanning ved skolen kan dermed tjene som en viss erstatning for økonomisk skolering hjemme.
Kilde:
Ellen Kathrine Nyhus, Paul Webley: The Relationship Between Parenting and the Economic Orientation and Behavior of Norwegian Adolescents. The Journal of Genetic and Psychology Research and Theory on Human Development. Volume 174, Issue 6, 2013. DOI:10.1080/00221325.2012.754398 Sammendrag.
