Økt inntekt ga dårligere helse

Økt inntekt betyr ikke alltid bedre helse i fattige land. Høye priser på kaffe ga økt barnedødelighet i Colombia.

Kaffe gir viktige eksportinntekter for Colombia. Det meste av kaffedyrkingen skjer i den vestlige delen av landet. (Foto: iStockphoto)
Kaffe gir viktige eksportinntekter for Colombia. Det meste av kaffedyrkingen skjer i den vestlige delen av landet. (Foto: iStockphoto)

Gir økonomisk oppsving bedre eller dårligere helse? I rike land har ulike studier gitt ulikt resultat. Men hva med fattige land?

En ny studie tar for seg barnedødelighet i kaffeproduserende regioner i det søramerikanske landet Colombia.

Mange fattige land er avhengige av en eller noen få råvarer på verdensmarkedet. Kaffe er et eksempel på en vare som er viktig for land i Mellom- og Sør-Amerika, Afrika og Asia.

Kaffe kan svinge kraftig i pris fra år til år og forskere har sett på sammenhengen mellom prisoppgang og hvor mange barn som overlever de aller første leveårene.

Grant Miller ved Stanford University i California, USA, og Beatriz Piedad Urdinola ved Universidad Nacional de Colombia i Bogotá finner at dødeligheten går opp i år med høye kaffepriser.

Dårligere helse

Forskerne tar dette som et uttrykk for at helsetilstanden hos barn generelt svekkes i periodene med høye kaffepriser. Når kaffeprisene falt, bedret helsa seg.

De peker på at god helse i fattige land ofte er knyttet til tiltak som er enkle, men ganske tidkrevende.

- De viktigste faktorene for barnehelse er ikke dyre, men de krever mye tid, skriver Miller og Urdinola i siste utgave av tidsskriftet Journal of Political Economy.

Det kan dreie seg om god hygiene, hvor lenge mødrene ammer barna, deltagelse på vaksinasjonsprogrammer og om å ta barna til hyppige kontroller på helsestasjon. Helsestasjonen kan være langt fra bostedet og kreve lang reise. Rent vann kan være langt unna, og kreve timer med bæring.

Kostnadene steg

Når kaffeprisene er høye og det betales godt for arbeidskraft i stell av kaffeplantene, innhøsting og foredling, blir den relative kostnaden med å bruke tid på barnas helse høyere.

Når det uansett ikke er arbeid å få, eller bare dårlig betalt arbeid, vil det være enklere å gjøre de tidkrevende tiltakene som gir god helse.

Undersøkelsen kombinerer økonomiske og demografiske data. Siden statistikken for spedbarnsdødelighet i Colombia er dårlig har forskerne valgt å undersøke befolkningssammensetningen for å finne hvor mange i de aktuelle årskullene som vokser opp.

Nedgangen i de aktuelle årskullene er moderat, men målbar. Forskerne har beregnet en kumulert økning i dødelighet for barn under fem år i størrelsesorden 15 prosent i årene med kraftig økte priser.

Ikke migrasjon

Både kvinner og menn kan arbeide i kaffeproduksjonen. Miller sier i en epost til forskning.no at dataene ikke gir tydelige svar på om det er mannens eller kvinnens tidsbruk i husholdet som endrer seg i årene med prishopp.

I noen fattige land er det vanlig å reise langt bort fra hjemsted i perioder for å arbeide i landbruket. Dette er ikke så vanlig i Colombia.

- Mesteparten av kaffen som ble produsert i Colombia i denne perioden ble dyrket på små bruk og ikke på store jordeiendommer, så det er lite migrasjonsarbeid utenom selve innhøstingen, forteller Miller til forskning.no.

Han har tidligere blant annet forsket på sammenhengen mellom innføring av kvinnelig stemmerett i USA og bedret barnehelse, og pekt på hvordan økte innsats på barnehelse fulgte kvinnelig stemmerett. Se omtale i New York Times her.

- Vil variere

Miller er forsiktig med å trekke konklusjoner om råvareavhengige land generelt basert på de nye funnene fra Colombia, og sier at effekter av svingninger på verdensmarkedet kan variere fra land til land.

I Colombias tilfelle er for eksempel inntektene til lokale myndigheter i liten grad knyttet til eksportprisen – i motsatt fall kunne man tenkt seg at myndighetene bruker mer penger på helsetilbud lokalt når prisene er høye.

Anna Birgitte Milford. (Foto: Eivind Senneset)
Anna Birgitte Milford. (Foto: Eivind Senneset)

Det internasjonale kaffemarkedet er preget av at Brasil er den største og tyngste produsenten. Miller og Urdinola så spesielt på årene 1975 og 1985 da brasiliansk kaffe ble satt ut av spill av frost og tørke og prisene på verdensmarkedet føk i været.

De har også sett på nedgangen i priser som kom i kjølvannet av at den internasjonale kaffeavtalen, som skulle sørge for mer stabile priser, brøt sammen i 1989.

Kortsiktig

Forskerne påpeker at det er de kortsiktige virkningene av prissjokk som er avdekket, og at studien ikke sier noe om effekten av økt inntekt og økonomisk vekst på lang sikt.

De konkluderer med at vi ikke nødvendigvis kan sette likhetstegn mellom det å være fattig og ha dårlig helse. Det er mulig å være fattig og sunn. Likevel er det nok i det lange løp best å være rik og sunn.

Anna Birgitte Milford har som stipendiat ved Norges Handelshøgskole studert kaffe-kooperativer i delstaten Chiapas i Mexico. Hun sier at kaffe er en råvare som er spesielt utsatt for svingninger i pris på verdensmarkedet.

Årsaken er dels at Brasil er en så tung produsent, slik at kriser i den brasilianske kaffeproduksjonen fører til underskudd på markedet. Dessuten er etterspørselen i verden ganske stabil uavhengig av pris.

- Selv om prisene går opp, så slutter ikke folk dermed å drikke kaffe, sier hun.

Preger lokal økonomi

En boom følges gjerne av at det plantes mer kaffeplanter, noe som gir overproduksjon når disse etter fire år har vokst seg store nok til å høstes.

Kaffe er en viktig faktor i Colombias økonomi. (Foto: iStockphoto)
Kaffe er en viktig faktor i Colombias økonomi. (Foto: iStockphoto)

Milford har oppholdt seg i kaffeproduserende lokalsamfunn i Mexico i flere perioder. Første gang var i 2001 da prisene var lave på grunn av overproduksjon i verdensmarkedet, mens feltarbeidet ble utført i 2006-2007 da prisene var relativt gode.

- Prisendringene merkes direkte i de kaffe-produserende områdene. De merker det veldig godt når kaffeprisene går opp eller ned, sier Milford.

Inntekt og helse

Forskningsresultatene fra Colombia inngår i en større debatt om sammenhengen mellom økt inntekt og helse. Påtroppende direktør ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), Ottar Mæstad, sier at utfordringen ved å kombinere jobb og familiens helse kan sammenlignes med den mye omtalte tidsklemma i vestlige land.

Helsestasjoner kan være langt unna, og et besøk kan koste en dags inntekt. Det er imidlertid ikke kynisk kalkulering av at det er for kostbart å miste en dags inntekt som ligger bak.

- Det er ikke slik at man tenker at barnet kommer til å dø om en går og plukker kaffe i stedet, sier Mæstad til forskning.no.

Må ofre

Han er økonom og har blant annet forsket på tilbud av helsetjenester i Tanzania. Han peker på at det alltid er vanskelig å på forhånd vite effekten av preventive helsetiltak.

- Slik er det også for oss i Norge. Tenk bare på hvor usikre mange var på å vaksinere seg mot svineinfluensa.

Barn i fattige land rammes ofte av sykdommer som kan helbredes med enkle midler, men de samme sykdommene kan være dødelige dersom det går for lang tid før de blir påvist.

- Hvorfor øker ikke innkjøp av helsetjenester eller barnepass for den økte inntekten man får?

- Denne studien utelukker ikke det, men for helsa til de minste barna er det den strammere tidsklemma som dominerer, sier Mæstad.

Heller ikke Mæstad vil trekke omfattende konklusjoner om sammenhengen mellom økt inntekt og helse. Noen typer lønnsarbeid kan lettere kombineres med god helse, for eksempel dersom det er helsestasjoner nært arbeidsplassen.

Referanse:

Grant Miller og B. Piedad Urdinola: ”Cyclicality, Mortality, and the Value of Time: The Case of Coffee Price Fluctuations and Child Survival in Colombia,” Journal of Political Economy 1/188, februar 2010.

Powered by Labrador CMS