Spesielt land i Afrika sør for Sahara står i fare for å rammes av den internasjonale finanskrisa, går det fram av en fersk rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Finanskrisa truer med å nulle ut gode resultater innen økonomisk vekst og reduksjon av fattigdom fra det siste tiåret, frykter pengefondet.

IMF justerer nå ned vekstanslagene for de fattige landene for 2009 og advarer samtidig om at mange av dem ikke vil ha økonomiske reserver til å stå imot dersom de kommer opp i problemer.

Ikke rammet direkte

Den globale bankkrisa rammet i første omgang kun de rike landene. Mange fattige land ble ikke påvirket av de umiddelbare effektene, slås det fast i IMFs rapport The Impact of the Financial Crisis on Low-Income Countries.

Bakgrunnen er at bankene i fattige land ikke var så viklet inn i det ødeleggende systemet av gjensidige gjeldsforpliktelser som bankene i den rike delen av verden var.

Nå vil imidlertid den økonomiske nedgangen i de rike landene dra ned den økonomiske veksten også i de aller fattigste landene, tror IMF. Anslaget er 0,5 prosents vekst globalt i 2009.

IMF frykter at krisa i de rike landene vil gi redusert etterspørsel og dermed ramme de fattige landenes eksport, samt føre til en betydelig nedgang i overføringen av kapital fra nord til sør.

- Pengestrøm stopper

Forskningsleder Espen Villanger ved Chr. Michelsens Institutt sier at krisa allerede er merkbar i de fattigste landene. Han peker på at gjestearbeidere fra fattige land som arbeider i rike land sender hjem betydelige summer, og at mye av denne pengestrømmen har stoppet opp.

I kjølvannet av finanskrisa har mange av dem fått redusert inntekt, mistet jobben eller blitt sendt tilbake.

- En av de tingene vi ser veldig klart er at arbeidere fra fattige land blir sendt hjem. Det gjelder blant annet nepalesere som arbeider i statene ved Persiabukta eller andre land, sier Villanger til forskning.no på telefon fra Nepal der han studerer lokale utviklingsmodeller på landsbygda.

Villanger sier det er bekymringsfullt at de rike landene så langt ikke har forpliktet seg i forhold til initiativ om å sikre opprettholdelse av bistanden. Han frykter at bistand til fattige land vil havne langt bak i køen når oppmerksomheten er rettet mot krisepakker til eget næringsliv.

Sårbare

IMF oppfordrer sterkt til at giverland må forberede seg på å øke hjelpen om det blir behov, ikke redusere den.

Noen av de råvareproduserende landene har bygd seg opp ”støtputer” som kan brukes når krisa treffer. De landene som ikke har reserver vil imidlertid få store problemer med å sette i gang krisetiltak, og blir helt avhengige av hjelp fra rike land.

I Afrika sør for Sahara peker IMF på land som Angola, Kongo, Zambia, Lesotho og Mauritania som land som er spesielt sårbare for utviklingen i verdensøkonomien. Land som Kirgisistan, Mongolia og Honduras er også sårbare.

Globaliseringen i seg selv er en faktor som gjør fattige land mer utsatte enn tidligere, påpeker IMF. Lavinntektsland er mer utsatte nå enn de har vært under tidligere kriser fordi de denne gang er sterkere integrert i verdensøkonomien.

Har tjent

Mange fattige land har tjent godt på stigende råvarepriser gjennom flere år.

Nedgangen i prisene på olje, metaller og andre råvarer rammer de råvareproduserende landene hardt. På den positive siden kommer reduserte oljepriser for de landene som ikke har egne oljeressurser.

Sett under ett vil gruppa av fattige land etter alt å dømme oppleve sterkere økonomisk vekst enn den rike delen av verden i 2009. IMFs anslag er nå 4,3 prosent i gjennomsnitt for lavinntektslandene, noe som er en nedjustering av tidligere prognoser.

Rapporten tar for seg 71 lavinntektsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Rapporten inkluderer India, men ikke andre økonomiske tungvektere som Kina og Brasil.

Lenke:

Rapporten The Impact of the Financial Crisis on Low-Income Countries fra Det internasjonale pengefondet (IMF).