I USA har Donald Trump blitt republikanernes presidentkandidat med et budskap om at det skal bygges en mur mot Mexico, at muslimer ikke skal kunne få oppholdstillatelse, og at amerikanske arbeidsplasser skal hentes hjem.

Han vil gjøre «America great again».

Samtidig krever flere europeiske politikere stopp for muslimsk innvandring og britene stemte seg nylig ut av EU.

Mistillit til makthaverne, frykt for globalisering og motstand mot innvandring har blitt en del av det politiske klimaet i Vesten. Populismen er på fremmarsj, sier mange og rynker på nesen.

For i Europa er populisme nærmest et skjellsord.

• Les også: Populisme – et sunnhetstrekk

En stolt tradisjon

I USA er det annerledes. Amerikanerne forbinder ikke nødvendigvis populistiske strømninger med noe negativt, sier Anne Mørk, som forsker på amerikansk politisk historie ved Syddansk Universitet.

– Det er en stolt politisk tradisjon for populisme i USA. Mange amerikanere mener at populistiske strømninger beskytter folket mot en korrupt elite, sier Mørk.

En rekke amerikanske politikere har omtalt seg som populister, forteller Mørk, som har skrevet en doktoravhandling om amerikanske presidenters bruk av «national service corps», som skulle bidra til engasjement for landet.

Ifølge Anne Mørk har amerikanere en utbredt mistillit til den politiske eliten.

– I USA har det alltid vært en veldig sterk antielitistisk tradisjon. Populistiske politikere blir av mange amerikanere betraktet som en måte å holde demokratiet sunt, sier Mørk.

• Les også: Den religiøse populismens valgkamp

Populister kjempet for borgerrettigheter

Amerikansk populisme har røtter tilbake til 1890-tallet, da The Populist Party, eller Folkets parti, ble dannet.

– Populistpartiet fikk ganske stor tilslutning, og det det bidro til en betydelig utvidelse av borgerrettighetene. Partiet kjempet blant annet for arbeideres rettigheter, sier Mørk.

– Ideen var at den lille mann skulle beskyttes mot de onde kapitalistene. Den populistiske bevegelsen støttet også likestilling mellom kjønnene.

En moderne populist

Populistpartiet ble oppløst i 1896, da det slo seg sammen med Det demokratiske partiet, men senere har populisme blitt brukt til å beskrive den ene antielitære strømningen etter den andre.

Siste skudd på stammen er republikanernes presidentkandidat, Donald Trump.

Trump har et veldig tydelig budskap om at han vil gjøre «America Great Again», sier Lars Johannsen, førsteamanuensis ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet.

– Han vil bygge en mur rundt landet, og han bygger på en myte om at det politiske systemet i Washington ikke har ivaretatt det hvite Amerikas interesser.

• Les også: – Trump høres ut som et barn og nettopp derfor er han troverdig

Populisme oppstår i krisetider

Trump har rekke av kriteriene som kjennetegner populismen, sier Johannsen, som har forsket på hvordan populisme utvikler seg.

Populistiske strømninger oppstår ofte i økonomiske krisetider, og de er karakterisert av:

1. Et oppgjør med eliten, det vil si de etablerte partiene.
2. En motsetning mellom oss og dem. Vi er det ekte, hardtarbeidende folket, som er ærlige og bærere av landets myter og tradisjoner. De andre kan for eksempel være innvandrere, minoriteter eller den internasjonale storkapitalen. De blir anklaget for å ta fra oss mulighetene våre.
3. En karismatisk og ofte handlekraftig leder.
4. En voldsom usikkerhet knyttet til fremtiden.

Poulistiske bevegelser er ofte kjennetegnet av handlekraftige ledere, sier Lars Johannsen. Her legger Donald Trump fram sin plan om å bygge en mur til Mexico for å hindre illegal innvandring. (Video: FoxNews)

Populisme som demokratikritikk

– Populisme kan beskrives som en demokratikritikk. Når populister anklager partiene for å ikke representere folkets interesser, er det en kritikk av måten vårt representative demokrati fungerer på, sier Lars Johannsen.

Hvis populistpolitikere får makten, slutter de som regel være populistiske, for de kan ikke lenger være i opposisjon til makthaverne når de selv har blitt en del av det etablerte.

– Man har sett eksempler på at populistiske partier faller sammen når de kommer til makten. Det skjer fordi de blir avslørt – fordi politikken de står for, ikke er mulig i praksis. Når de kommer til makten, viser det seg at politikken ikke henger sammen, sier Johannsen.

• Les også: Derfor får USA politikere som Trump

Flyktninger blir syndebukker

Populisme oppstår ofte når folk føler at velstanden deres er truet.

Det gjelder de populistiske røstene i Europa og USA for tiden. De appellerer til folk som fortsatt lider under den økonomiske nedturen som startet med finanskrisen i 2008, mener Anne Mørk.

– Når levebrødet er truet, er det en tendens å skylde på de svakeste i samfunnet. Flyktninger og innvandrere blir ofte syndebukker, for det er lett å gi dem skylden for at man selv har mistet privilegiene, sier hun.

– Folk vender seg innover og blir mer nasjonalistiske. Det er ikke noe nytt, det har vi sett flere ganger i historien, fortsetter hun.

Setter ord på folks sinne

Populisme er kjennetegnet av opposisjon til de etablerte makthaverne. Donald Trump er riktignok en av de rikeste menneskene i USA, men han klarer å gi uttrykk for frykt og eliteskepsis i folket.

– Han setter ord på en del av den frustrasjonen særlig hvite, lavt utdannede menn har. Det kan godt være at de ikke kan identifisere seg med Trump, men han setter ord på sinnet de føler, sier Mørk.

– Donald Trump er en del av eliten, men ikke den politiske eliten. Han har ikke vært en del av det politiske systemet, så han kan representere folkets protest mot det, fortsetter hun.

Er han en demagog?

Tradisjonen for skepsis mot staten og makthaverne går helt tilbake til den amerikanske revolusjonen og oppgjøret med den engelske kongen på slutten av 1700-tallet, sier Anne Mørk.

Selv om populisme ikke er et skjellsord i USA, er det en del politiske motstandere som tviler på Trumps oppriktighet. De kaller ham en demagog.

En demagog er en nedsettende betegnelse for en politiker som beskyldes for å utnytte eller piske opp en stemning i befolkningen for å fremme sine egne politiske mål.

Om Donald Trump kan fortsette med å være populist eller demagog hvis han skulle bli president, vil tiden vise.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.