I årets amerikanske presidentvalgkamp har fakta og faktasjekking spilt en stor rolle. Donald Trump blir beskyldt for å ikke forholde seg til fakta, og ekspertene er raskt ute med å påpeke at han benekter utsagn han har kommet med bare timer tidligere. Hillary Clinton er heller ikke feilfri. Men hvem faktasjekker ekspertene?

Når det nå nærmer seg presidentvalg i USA, er ikke Frank Aarebrot bare professor i statsvitenskap og valgforsker. Fredag holdt han et TV-sendt foredrag om historien til alle de amerikanske presidentene i løpet av embetets 227 år lange historie; på 227 minutter så klart. 

Aarebrots tidligere maratonforedrag har ikke vært uten kontrovers. Det første var 200 år på 200 minutter, et foredrag om Norges historie fra unionsoppløsningen og til i dag. Det holdt han i 2014 i anledning 200-årsjubileet til den norske Grunnloven. I en kronikk i Nordlys mente tidligere journalist og arbeiderpartipolitiker Roger Ingebrigtsen at Aarebrot nesten helt hadde utelatt Nord-Norge i foredraget.

Det andre maratonforedraget var Krig på 200 minutter, et foredrag om Norge og andre verdenskrig som Aarebrot holdt 9. april 2015, på 75-årsdagen for okkupasjonen av Norge. Det fikk Sigurd Sørlie, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, til å ta frem tungt skyts. I en kronikk i Klassekampen omtalte han boken Aarebrot ga ut etter foredraget, som «rotete, usammenhengende, full av feil og mangler, banale utsagn, perspektivskjevheter, myter og misforståelser – kort sagt et makkverk».

Men hva synes ekspertene om det nyeste foredraget?

Flagg og enkel fremstilling

Mark Luccarelli er førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. Han reagerer på hvor lite drøfting og diskusjon det er i Aarebrots fremstilling.

– Det er ikke noe fokus på alternative synspunkt. Det er for eksempel ingen drøfting av konflikten mellom de uavhengige statene og sentralmakten, sier Luccarelli.

Som eksempel bruker han Aarebrots fremstilling av valget i 1829, da Andrew Jackson ble valgt.

– Det blir fremstilt som et valg mellom industri og jordbruk, der Jackson representerte sørstatene og jordbruket. Hvorfor stemte da New York på Jackson? Aarebrot ser på hendelser og partier, og ikke på underliggende strukturer.

Luccarelli mener også at fokuset på enkelthendelser preger forklaringen av USAs deltagelse i første verdenskrig og ikke argumenter som at USA hadde økonomiske interesser i de allierte landene.

– Det mangler en drøfting av de sosioøkonomiske forholdene og hvordan de henger sammen med politisk ideologi. Hva med ideologien som lå bak den amerikanske revolusjonen? Hva var motivasjonen for å opprette USA? Aarebrot forteller et nasjonalt narrativ der nasjonen nærmest er et gitt resultat. Det blir antatt at den er resultatet, og det er gammeldags. På den andre siden er jo ikke denne fremstillingen skadelig, sier han.

Luccarelli synes i utgangspunktet at det er en god idé å ta noe akademisk og gjøre det offentlig, selv om Aarebrots fremstilling av amerikansk historie etter hans mening, mangler refleksjon.

– Og hvis publikum følger med og all denne kunnskapen setter seg vil de jo kunne mer om amerikansk politikk enn så godt som alle amerikanere.

Ny vri

Mari Salberg er stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo og forsker på amerikansk politikk i Midtøsten, med fokus på Iran. Hun synes det er gøy at NRK har et arrangement som dette.

– Det er en ny vri på en valgkampdekning som selv vi som er veldig interessert kan spørre oss om det er litt mye av. Det er bra. Jeg synes også det er bra å formidle historie på denne måten, sier Salberg.

Hun vil først og fremst påpeke at Frank Aarebrot en utrolig dyktig formidler og at det som er av feil, er små detaljer som blekner litt mot resten av foredraget.

– Han sa at hele Jimmy Carters presidentperiode ble preget av gisselkrisen i Iran. Den begynte i 1979, mens Carter ble innsatt i 1977, så det preget ikke starten av perioden hans, sier hun.

Salberg synes imidlertid det er en detalj det ikke er noen vits i å pirke i, og at Aarebrot gjorde en kjempejobb.

Omdiskutert dødsårsak

Aarebrot forteller også om USAs kortest sittende president, William H. Harrison. Aarebrot forteller historien om den sta, gamle generalen som holdt tidenes lengste innsettelsestale i en snøstorm, nektet å ha på seg frakk fordi alle andre hadde stått i bare smoking og døde tre uker senere av lungebetennelse. Historien er god, men den er ikke lenger den eneste forklaringen.

Blant annet The New York Times har trykket en artikkel basert på en vitenskapelig artikkel i Clinical Infectious Diseases som tyder på at det ikke var tilfellet, selv om det lenge har vært en etablert sannhet. Verken Harrisons lege eller Harrison selv trodde sykdommen som rammet ham tre uker etter innsettelsen var lungebetennelse, selv om det var det legen til slutt oppga som dødsårsak.

Forskerne bak artikkelen skriver at årsaken nok heller var at drikkevannskilden til Det hvite hus lå rett ved et depot for kloakk. Dette kan ha ført til at Harrison fikk tyfoidfeber og/eller paratyfus. To andre presidenter fra samme periode, Polk og Taylor, slet med lignende magebesvær.

Det som til slutt tok knekken på presidenten, ser ut til å ha vært behandlingen legen ga ham. Kombinert med sykdommene som Harrison hadde, kan opium og klyster, som Harrison fikk, begge føre til blodforgiftning og septisk sjokk. Det var akkurat dette Harrisons siste symptomer tyder på at han hadde.

Det er imidlertid historien om Harrisons hovmod, manglende frakk og lungebetennelse som er den tidligere aksepterte forklaringen – og den mest underholdende.

– Mer komplisert enn som så

Hilde Restad er førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole.

Hun har USA som sitt fagfelt, en doktorgrad i internasjonale relasjoner og har tidligere arbeidet på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har sett på deler av Aarebrots USA-foredrag og i utgangspunktet positiv.

– Det må jo først og fremst sies at det var en imponerende forestilling og at det er flott at han tar formidling på slikt alvor, sier hun.

I rollen som faktasjekker er det to ting hun legger merke til.

– Aarebrot sa at det var senkningen av passasjerbåten “Lusitania” som førte til at USA ble med i første verdenskrig, men det er ikke korrekt, mener hun.

Restad forteller at Lusitania ble senket av tyske ubåter i 1915, mens USA ikke ble med i første verdenskrig før i april 1917.

– I mellomtiden gikk jo Woodrow Wilson til gjenvalg på at han var presidenten som “kept us out of war” i 1916, som Aarebrot korrekt nevner. Så USAs inntreden i første verdenskrig er mer komplisert enn som så.

Restad støtter også kritikken mot Aarebrots utsagn om at hele Jimmy Carters presidentperiode ble dominert av den iranske gisselkrisen.

Restad påpeker som Salberg at Carter ble innsatt i januar 1977, og at den amerikanske ambassaden i Teheran først ble angrepet og gislene tatt i november 1979.

– Men det vil være riktig å si at hans forsøk på gjenvalg i 1980 ble dominert av gisselkrisen, i tillegg til Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i julen 1979, forteller hun.

Ingen bukser i brann

Når det amerikanske nyhetsnettstedet PolitiFact.com sjekker politikeres påstander i sitt varemerkebeskyttede Truth-O-Meter benytter de en skala med seks nivåer, fra «True» til «Pants on fire!».  I og med at foredraget er 227 minutter langt og kun inneholder noen små feil og forenklinger er det på sin plass å gi Aarebrot karakteren Mostly True.

Frank Aarebrot er for tiden i USA for å dekke den amerikanske valgkampen for NRK. Han har takket nei til å kommentere artikkelen. Rune Møklebust er programsjef i NRK Hordaland og redaktør for «USA-valget: 227 år på 227 minutter».

Han skriver følgende i en e-post som svar på kritikken mot programmets innhold og rammene rundt foredraget:

«Det er fint at programmet fører til debatt som dette. Det vil alltid være ulike tolkninger blant historieforskere, og det er umulig i et program som dette, tross lengden, å gi et fullstendig bilde av alle disse. Frank Aarebrot er kjent som en av Norges mest engasjerende foredragsholdere og er særlig populær blant studentene i Bergen. Vår idé om å koble lange foredrag med studentarrangementer på Det akademiske kvarter i Bergen har vært en stor suksess både blant studenter og tv-publikum, med norgeshistorien 1814–2014 på 200 minutter, andre verdenskrig på 200 minutter – og nå sist 227 år med amerikansk presidenthistorie på 227 minutter.»