Klart flere studenter drar ut i verden fra Norge, sammenlinket med de fleste andre land.

Mange har lyst til det. Men en god del må reise om de skal få den utdanningen de ønsker seg – og Norge behøver.

Det handler altså ikke bare om å se verden.

Forskere ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i Oslo har spurt 4100 studenter som er i gang med å ta en bachelorgrad eller mastergrad i utlandet – om hvorfor de dro til utlandet for å studere.

Noen årsaker skilte seg ut

NIFU fikk tilgang til databasen over de som får studiestøtte fra Lånekassen til en hel grad i utlandet og sendte ut spørreskjema til studentene i 2016.

For å kartlegge motivasjonen deres for å studere utenlands, gikk forskerne på leting etter ulike grunner studentene ville oppgi.

Det skulle vise seg at noen skilte seg ut som viktigst.

Ikke alle drar for å se verden

Flest utenlandsstudenter oppga at de var eventyrlystne. Eller at de rett og slett hadde lyst til å studere i et annet land.

Andre sa at de er interessert i fremmede kulturer. Eller at de ønsker seg et annet perspektiv på verden enn det man får i Norge.

Atter andre vil ha bedre språkkunskaper.

Ganske mange oppgir også at de vil vekk fra familien for en stund.

Nok en årsak flere av studentene oppgir, er at de mener de får en bedre utdanning i utlandet enn i Norge.

– Ofte gjelder det de som har en dragning mot en spesifikk institusjon, særlig innen kunst- og arkitekturfeltet, sier NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen som er en av forskerne bak studien.

Medisinske prestisjeutdanninger

Men noen reiser ikke nødvendigvis ut fordi de vil oppleve verden. De reiser mer fordi de føler seg «tvunget».

Dette er studenter som gjerne vil ha en utdanning hvor det fins veldig begrenset med studieplasser i Norge.

Pragmatiske grunner kaller forskerne dette.

Når pragmatiske grunner slår så sterkt ut som det forskerne finner i denne studien, så mener Hovdhaugen det handler om at veldig mange reiser ut for å ta prestisjeutdanninger.

Dette er utdanninger i medisin, veterinærfag og psykologi.

Ville ikke reist

En av fem studenter i NIFU sin studie ville sannsynligvis ikke ha reist ut om de hadde hatt mulighet for å studere her hjemme.

Dette er interessant, mener Hovdhaugen.

For bare noen få norske universiteter har monopol på nettopp disse utdanningene i dag.

Det folk som diskuterer dette kjenner som gradsforskriften, regulerer hvilke institusjoner som skal få tilby utdanninger innen medisin, tannlege, juss og psykologi.

Nå ønsker flere – blant andre universitetene i Agder, Stavanger og Sørøst-Norge – en endring av lovverket, sånn at også de kan tilby disse utdanningene.

Du kan lese mer om denne diskusjonen i Khrono.

Har ofte bodd utenlands tidligere

Studenter som velger å studere i utlandet, er gjerne litt spesielle.

Mange har bodd i utlandet tidligere, i minst tre måneder. Ofte har de vært på utveksling en gang i løpet av videregående utdanning.

Mange har foreldre som har bodd utenlands.

En stor andel av norske utenlandsstudenter har foreldre med lang, høyere utdanning.

– De som har reist ut en gang, reiser ofte ut flere ganger.

– I forskningen er dette kjent. Det kan være at det er noen underliggende psykologiske faktorer som slår inn her, men det har ikke vi data på, sier Hovdhaugen.

Iver ville ut

Iver Grimstad (26) er et eksempel på dette. Begge foreldrene hans har høyere utdanning og mor har studert i Berlin.

Nå har Iver nylig kommet hjem fra Amsterdam. Han har avsluttet en mastergrad i medie- og kommunikasjonsvitenskap og er på jakt etter jobb.

Han har tatt hele utdannelsen sin i Nederland.

– Jeg har egentlig alltid hatt lyst til å studere andre steder. Jeg var på utveksling i utlandet på videregående og gikk på folkehøgskole i Danmark etter videregående.

– Da jeg skulle studere, falt det meg inn som mest naturlig å dra ut. Jeg føler at jeg kjenner Norge ganske godt og ville utforske noe annet.

Berikende å møte andre kulturer

Grimstad synes det er berikende å ha studert i et annet land. Ikke bare fordi han er blitt kjent med nederlandsk kultur, men fordi han slik også har lært mye om sitt eget hjemland.

– Man får et utenfraperspektiv på Norge og norsk kultur som er spennende.

– Dessuten er det ekstremt berikende å møte folk fra mange andre kulturer.

– Ut over utdannelsen du får, er det dannende på en helt annen måte å studere i utlandet, mener Iver.

Men det har også vært noen frustrasjoner underveis.

– Alt tar mye lenger tid. I utlandet er det mange systemer og mye byråkrati å sette seg inn i. Det står i kontrast til Lånekassen vår i Norge, for eksempel. Den er jo så utrolig enkel og bra.

Grimstad har også blitt oppmerksom på hvor heldige vi er som har nettopp Lånekassen i Norge.

– Det må være verdens beste tiltak!

– Det er en frihet og ligger stolthet i å forsørge seg selv, istedenfor å bli sendt penger fra foreldrene sine. De jeg har studert sammen med, som ikke er fra Norge, har vært helt avhengig av det.

Lang tradisjon for å dra ut

Over mye av verden er studenter blitt mer mobile de siste tiårene.

Antall studenter globalt som fullførte en grad i utlandet, steg fra drøyt to millioner i 2000 til mer enn fem millioner i 2017, ifølge OECD.

De fleste utenlandsstudenter kommer fra mindre utviklede land uten tilstrekkelig høyere utdanning i hjemlandet. De drar gjerne til høyt utviklede land som USA, Storbritannia og Australia for å studere.

Men også Norge har en lang tradisjon for å sende studenter utenlands.

– I Norden er det bare Island som ligner på oss, kan Elisabeth Hovdhaugen fortelle.

Hun peker på historiske forklaringer langt tilbake i tid. Sverige og Danmark fikk nemlig egne universiteter lenge før Norge. Vil nordmenn studere noe på et universitet, ja så måtte de reise ut i verden.

Det har norske studenter fortsatt med.

Kilde:

Elisabeth Hovdhaugen & Jannecke Wiers-Jenssen: Motivation for full degree mobility: analysing sociodemographic factors, mobility capital and field of study, Education Review, 2021. Artikkelen.