– Alle forhåndsstemmene har gjort dette presidentvalget kaotisk, sier Dag Einar Thorsen til forskning.no.

– I Norge er vi vant til at folk kan avlegge stemme før et valg. I mange amerikanske delstater er dette noe nytt, forteller Thorsen. Han er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og USA-ekspert.

Thorsen har merket seg at mange valgfunksjonærer har gått hjem for å sove.

I Philadelphia, vippestaten Pennsylvanias største by, var bare 76 000 av rundt 350 000 poststemmer talt opp da valgfunksjonærene gikk hjem og la seg, ifølge nyhetsmediet Politico.

Det betyr at valget her ikke behøver å bli klart før valgfunksjonærene har stått opp igjen og får telt ferdig. Det kan skje i kveld norsk tid.

Mange varslet dette

– Mange hadde varslet på forhånd at det kunne ta flere dager før vi fikk det endelige valgresultatet. Det kan være dette vi nå ser, sier Thorsen.

Det finnes føderale lover som slår fast at stemmer fra militært personell i utlandet fortsatt kan telles i mange dager etter valget. Blir det helt jevnt mellom Donald Trump og Joe Biden, kan det bli disse stemmene som avgjør, mener Thorsen.

Trump frykter forhåndsstemmene

Donald Trump forlangte at opptellingen av forhåndsstemmer skulle stanses i en tale fra Det hvite hus, onsdag morgen norsk tid.

– Det er forhåndsstemmene Trump er nervøs for. Det er derfor han er så ivrig etter å få stanset opptellingen og vil erklære seg selv som vinner, sier Thorsen.

Han mener Trump har god grunn til å frykte resultatet fra opptellingen av de nesten 100 millioner forhåndsstemmene. Det er alt å dømme flest demokrater som har stemt tidlig.

Thorsen mener det mest spennende som står igjen er resultatene fra store byer som Las Vegas i Nevada, Atlanta i Georgia, Phoenix i Arizona, Milwaukee i Wisconsin, Detroit i Michigan og Philadelphia i Pennsylvania.

Dette er byer der resultatet er ventet å tippe i demokratisk favør. Her er det flere hundre tusen forhåndsstemmer som ennå ikke er blitt talt.

Det er disse stemmene Joe Biden og medlemmer av Det demokratiske partiet i USA nå fester sin lit til.

– Vi vet at blant de som var i valglokalene på valgdagen var det kanskje 60 prosent republikanere. Men demokratene er i overvekt i de stemmesedlene som er levert på forhånd. Jeg er spent på hvor utslagsgivende dette vil bli, sier Lisa Cooper, tidligere leder av Democrats Abroad Norway, til forskning.no.

I USA er bygda republikansk

Thorsen ved USN peker på at i mange delstater i USA så ser man et veldig klart mønster: I byene stemmer folk demokratisk og på bygda stemmer folk republikansk.

I USA bor fortsatt veldig mange mennesker på bygda eller på små plasser.

– Republikanerne er blitt utkantens parti, mens demokratene er blitt byenes parti.

Demokraten Lisa Cooper er enig i denne analysen.

– Demokratene er skikkelige gode i urbane strøk og veldig dårlig i utkantområdene. Dette ser vi i Florida og Texas. Det kan være utslagsgivende i staten Georgia, sier Cooper.

Flere overraskelser kan komme

Thorsen mener at det endelige valgresultatet kan by på overraskelser som går begge veier, både i republikanernes og demokratenes favør.

– En delstat som Georgia i sørstatene har lange tradisjoner for å stemme på republikanerne, men nå ser det ut til å bli mye jevnere her enn man skulle tro.

– Samme overraskelser kan vi få i Nevada og Arizona, som gikk til henholdsvis demokratene og republikanerne for fire år siden, sier Thorsen.

Høyeste valgdeltakelse på over 100 år

Johannes Bergh er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo peker på at den omfattende polariseringen i USA kan ha vært bra for det politiske engasjementet – og valgdeltakelsen.

– Polariseringen har fått folk til å stemme, sier Bergh til forskning.no

Valgdeltagelsen ved presidentvalget mellom Biden og Trump i 2020 kan bli på rundt 65 prosent, den høyeste i USA siden 1908. Professor Michael McDonald som leder et valgforskningsprosjekt ved University of Florida mener deltagelsen kan komme opp i 67 prosent.

Da valget sto mellom Hillary Clinton og Donald Trump fire år tilbake var det 60,1 prosent av velgerne som stemte. Omtrent like mange ga sin stemme da sto mellom Barack Obama og John McCain i 2008. Før dette har valgdeltagelsen ved amerikanske presidentvalg gjerne ligget på rundt 55 prosent.

Selv om det har økt valgdeltakelsen, peker Bergh også på klare negative sider ved polariseringen.

– Det er denne polariseringen som gjør at folk ikke har tillit til hverandre eller til representantene for det partiet de ikke liker, forteller Berg.

Han mener også at Donald Trump skader tilliten til systemet når han krever at forhåndsstemmer ikke bør telles med i valget.

– Folk har vist tillit til systemet ved å bruke stemmeretten. Da er det synd at Trump svekker tilliten ved å si at stemmene ikke bør telles, påpeker Bergh.

– Det er veldig alvorlig å svekke tilliten til valg og valggjennomføring.

Mye står på spill for mange

Hilmar Mjelde er seniorforsker Norwegian Research Centre (NORCE) i Bergen.

Han minner om at sittende presidenter i USA alltid har vist seg vanskelige å slå.

Mjelde tror at opptellingen etter valget nå i 2020 fort kan utvikle seg til å bli den samme thrilleren som da valget sto mellom Clinton og Trump i 2016. Det kan bli veldig jevnt.

– Dette kan snu. Det har snudd flere ganger allerede. Men vi må nok ha lit is i magen.

Som Dag Einar Thorsen, ser Mjelde for seg at dette valget kan ende hos domstolene. Der kan etterspillet fortsette i ukesvis. Samtidig kan det bli protester og vold i gatene.

– Konsekvensen for velgerne er at uroen og angsten ikke vil legge seg. Velgerne til den tapende parten vil nok uansett føle at dette var urettferdig.

Demokratene vil bli svært opprørt om de nok en gang får flest stemmer, men likevel taper valget på grunn av det amerikanske valgsystemet.

Og i likhet med Johannes Bergh frykter Hilmar Mjelde for det amerikanske demokratiet.

– Donald Trump har angrepet demokratiet i fire år nå. Det bekymrer meg. Demokratiet forvitrer over tid, ikke over natten.

Les også:

USA-valget vekker sterke følelser