Barack Obama var til stede og gratulerte Donald Trump som ny president i 2017. Til tross for de åpenbare forskjellene mellom de to, har de også likheter, mener forskere.
Barack Obama var til stede og gratulerte Donald Trump som ny president i 2017. Til tross for de åpenbare forskjellene mellom de to, har de også likheter, mener forskere.

Dette har Trump og Obama til felles, ifølge forskere

Vi tenker gjerne på Barack Obama og Donald Trump som to helt forskjellige personligheter og presidenter. Men de hadde noe viktig til felles, mener forskere.

Det skjedde et trendskifte med innsettelsen av Barack Obama som amerikansk president, mener forskere innen forsvars- og sikkerhetspolitikk.

De diskuterte på et seminar i Oslo onsdag hvordan vi i Europa vil merke at Joe Biden blir ny president i USA.

Tok av seg ledertrøya

USAs ledervilje i utenrikspolitikken sviktet med den nye presidenten USA fikk 20. januar i 2009, mener de.

Obama var ikke så opptatt av samarbeidet mellom USA og Europa som hans forgjengere.

Og det var noe helt nytt.

I motsetning til flere andre stormakter så har USA alltid hatt nære allierte. Helt siden 1949 har Norge og Vest-Europa lent seg mot USA som en storebror i forsvars- og sikkerhetsspørsmål.

Trendskiftet som kom først med Obama og deretter med Trump, førte til panikk i Europa.

Europa tar større ansvar

Nå ble de europeiske allierte og EU tvunget til å ta et større ansvar for egen sikkerhet.

EU har de siste årene intensivert sitt sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid. Blant annet bygges det opp et felles europeisk forsvarsfond.

I NATO har generalsekretær Jens Stoltenberg ledet arbeidet med en omfattende europeisk styrkeoppbygging, ikke minst med tanke på utfordringen fra Russland.

Seks år på rad har nå NATO-landene i Europa og Canada økt sine forsvarsbudsjetter. Norge oppfylte i 2020 for første gang alliansens mål om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

EU var en fiende

Barack Obamas linje med å kreve mer av Europa ble ytterligere intensivert med Donald Trump.

Han stilte for første gang spørsmål ved to viktige institusjoner som USA var med på å etablere i Europa etter andre verdenskrig, både NATO og EU.

Hvilken vei vil USA nå gå i utenriks- og sikkerhetspolitikken? Det ble blant annet diskutert av Bjørn Olav Knutsen og Hilde Eliassen Restad under et seminar onsdag.
Hvilken vei vil USA nå gå i utenriks- og sikkerhetspolitikken? Det ble blant annet diskutert av Bjørn Olav Knutsen og Hilde Eliassen Restad under et seminar onsdag.

– Trump mente at NATO var overflødig, sa Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) under et seminar onsdag.

– EU omtalte han som en fiende av USA i handelspolitiske spørsmål.

Knudsen er en av bidragsyterne til en ny utgave av tidsskriftet Internasjonal politikk. Han deltok sammen med fem andre USA-eksperter under web-seminaret i regi av NUPI og Bjørknes Høyskole.

Lett å overse likhetene

– Når vi lytter til dem, hører vi at Obama er en resonnerende og balansert analytiker som ser kompleksitet og appellerer til hodene våre.

– Med Trump fikk vi en demagog som sender ut korte Twitter-meldinger og kjennetegnes av grove forenklinger.

Men fordi Obama og Trump var så veldig forskjellige som personer, er det lett å overse hvor like de var på en del områder og hvor fremtredende den egennyttige tenkningen var også hos Obama, mener Johannes Rø, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Idealismen forsvant

Presidentene Bill Clinton (demokrat) og George W. Bush (republikaner) var begge amerikanske idealister i utenrikspolitikken.

De påtok seg begge et stort ansvar for å opprettholde en institusjon som NATO. Begge tok mye hensyn til andre staters ve og vel.

Denne idealismen forsvant med Obama, mener Johannes Rø.

Obama ville avvikle USAs krigføring i utlandet. Han vendte seg i stedet innover og ville heller bygge nasjonen hjemme.

Både hans «Nation building at home» og Trumps «America first» representerte en mer innadvendt orientering, skriver Bø i en artikkel i Internasjonal politikk.

Trump har bare blåst av idealet om at USA skal være et fyrtårn i verden.

– Han mener at alt USA har gjort for andre, har vært en utnyttelse av amerikanerne.

Hva med Biden?

Hilde Eliassen Restad, forsker ved Bjørknes Høyskole og leder av seminaret onsdag, mener at innsettelse av Joe Biden som USAs nye president er noe veldig spesielt:

– Ingen ny president har møtt så store utfordringer innenrikspolitisk siden Franklin Roosevelt tok over i 1933, sa hun.

Bidens hovedoppgave blir å forsone en svært splittet nasjon, sier Knutsen.

– Biden må nå prioritere nasjonsbygging på hjemmebane, fordi situasjonen der er prekær.

Tilbake til normalen

De norske USA-forskerne er samtidig enige om at Joe Biden har personlighetstrekk som minner mye om Barack Obama.

Vi får en mer gjenkjennelig president. Diplomatisk vil normaliteten nok vende tilbake, mener Rø.

Risikoen for store overraskelser kommer nok til å bli dramatisk redusert med Biden.

– Men rollen USA kan og vil ta som leder i verden, blir nok fortsatt annerledes, mener IFS-forskeren.

Powered by Labrador CMS