Du ser på klokka, regner ut hvor mange timer søvn du får dersom du sovner NÅ. Men det gjør du ikke. Neste gang du titter bort på uret er det enda færre timer til du skal stå opp. Du bekymrer deg for hva mangelen på søvn kan gjøre med deg.

– Uroen over manglende søvn kan føre til langvarig søvnløshet, sier psykolog Annika Norell-Clarke ved Örebro universitet i Sverige til forskning.no.

I arbeidet med doktorgraden spurte hun rundt 1800 svensker i to distrikter om søvnvanene, og fulgte flertallet av dem over halvannet år. Under halvparten av de 5000 tilfeldig utvalgte svarte på undersøkelsen, ytterligere 500 falt fra underveis.

Blant dem som sov dårlig i begynnelsen av studien, hadde de som bekymret seg over manglende søvn større risiko for å utvikle langvarige søvnproblemer enn dem som ga blaffen.

Engstelsen er altså ikke bare et symptom på søvnløshet, men kan være en medvirkende årsak.

Ond sirkel

Bekymringene kan komme om natta, når man ligger der lys våken, og om dagen, når man er trøtt og ikke fungerer skikkelig. Det blir en ond sirkel, der man bekymrer seg for at man ikke skal bli kvitt søvnproblemene. Da kan de bli verre.

– Bekymring utgjorde faktisk en større risiko for langvarig søvnløshet enn uheldige vaner som å ta en lur midt på dagen, sier Norell-Clarke.

De som sov godt på sikt tenkte annerledes.

– De ga mindre oppmerksomhet til sine søvnproblemer. De så mindre på klokka om natta, kjente mindre etter om de var trøtte på dagen, sier forskeren.

– Dette er ikke overraskende, sier Bjørn Bjorvatn, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

– Vi ser ofte hos pasienter at nettopp det å være redd for ikke å få sove virker negativt på innsovning. Andre studier viser det samme, men det er flott at det blir dokumentert i større grad hvordan dette utvikler seg over tid, sier Bjorvatn til forskning.no.

– Ikke bry deg for mye

Det er mye forskning som tyder på at søvnmangel kan være helseskadelig.

Dette gjelder ikke deg som har en og annen søvnløs natt. Den som trenger behandling har søvnproblemer som varer i månedsvis.

– Alle sover dårlig iblant, særlig når det er mye stress i livet. Det er ikke farlig. Men blir problemene langvarige, må man søke hjelp, sier Norell-Clarke.

Definisjonen på søvnløshet som hun har brukt, gjelder deg som har problemer mer enn tre netter hver uke, over minst tre måneder. Søvnproblemene påvirker dagen din, slik at du fungerer dårligere i jobb eller fritid.

For de søvnløse tar det mer enn en halvtime å sovne om kvelden. De våkner i løpet av natta eller svært tidlig om morgenen, uten å sovne igjen.

Det er mange årsaker til søvnløshet. Arv, angst og depresjon. Bivirkninger av medikamenter, hjerteproblemer, smerter eller stoffskiftelidelser. Kaffedrikking, sein tv-titting og andre vaner kan bidra. De som sover dårligst er kvinner, eldre og de med lav utdanning.

Blant dem som ikke har noen åpenbare grunner til å bli liggende våkne, er nok tankemønstrene viktige, tror Bjorvatn.

– Det er viktig ikke å bry seg for mye, selv om jeg kan forstå at folk gjør det, sier han.

Oftere deprimerte

Bjorvatn mener at de som i utgangspunktet har lett for å bekymre seg, i større grad er urolige også for søvnen.

Tankespinnet som fører til mange bekymringer er felles for søvnløse og de som sliter med depresjon.

– Begge grupper tenker negativt om framtida, at det ikke er noe håp om å bli frisk, sier den svenske forskeren Norell-Clarke.

Deprimerte er ofte søvnløse. Folk med søvnproblemer har også høyere risiko for å rammes av depresjon enn dem som sover godt.

– Ta tak tidlig

Tankemønstrene kan endres, psykologisk behandling som forsøker å snu negative tanker har vist seg å være nyttig.

I en mindre studie av 64 personer som led av både søvnløshet og depresjon, fant Norell-Clarke at det å forandre tanker om søvn gjennom kognitiv atferdsterapi lettet begge typer problemer.

Norell-Clarke mener at bekymringene for søvnmangel må tas på alvor tidlig, for å forhindre at søvnproblemer blir langvarige.

– Vi spør om uro, bekrefter Bjorvatn ved søvnsenteret i Bergen.

– Men de som kommer til oss har allerede definerte søvnproblemer. Det vil være vanskelig å fange opp alle som er urolige for søvnmangel i befolkningen. Men det er viktig å være klar over betydningen av bekymringer når de først kommer til behandling.

Referanse:

Clarke, A. N.: Cogito ergo insomnis; I think, therefore I am sleepless. Doktoravhandling ved Örebro universitet.