- Vi har løst historiens største UFO-mysterium

I 1908 ble et område større enn Vest-Agder ødelagt av en merkelig eksplosjon over Sibir. Forskere har nå gjort et funn som de mener kan forklare mysteriet.

Publisert
Tusenvis av trær ble i 1908 lagt flate av en voldsom eksplosjon ved Tunguska i Sibir. (Foto: Wikimedia Commons/Kulik-ekspedisjonen)
Tusenvis av trær ble i 1908 lagt flate av en voldsom eksplosjon ved Tunguska i Sibir. (Foto: Wikimedia Commons/Kulik-ekspedisjonen)

Asteroidebeltet:

Asteroider er miniplaneter som kommer fra asteroidebeltet. Det befinner seg 300 til 700 millioner kilometer fra solen.

Forskere har beskrevet banene for omkring 2000 asteroider, men det finnes sannsynligvis over 40.000.

På tegningen er asteroidene avtegnet som hvite prikker. De befinner seg i bane mellom Mars og Jupiter.

Noen ganger bryter en asteroide ut av beltet og får kurs mot jorden.

Fakta:

Den russiske mineralforskeren Yuri Labvin, lederen av «Tunguska-fenomenets Grunnforskningsfond», mener at romvesener sto bak eksplosjonen.

Det rapporterte internasjonale medier i 2004, etter at Labvins forskergruppe hadde vendt hjem fra Tunguska. Forskerne hadde funnet kvartsstein med mystiske tegn som de mener stammer fra kontrollpanelet i et romskip.

Steinene beviser – ifølge Labvin – at romvesener ofret seg selv da de så en enorm asteroide som var på vei mot planeten vår. De kolliderte bevisst med asteroiden for å uskadeliggjøre den.

Fakta:

Ordet «UFO» er en forkortelse av «Uidentifisert Flyvende Objekt». Når man undersøker UFO-meldinger, viser de seg som regel å være værballonger, glidefly eller kulelyn.

Det er fremdeles klarlagt hva UFO-en over Tanguska var.

Bajkalsjøen, Russland, 30. juni, 1908, kl. 07.17:

Lokale bønder vender ansiktene mot den skyfrie himmelen og kniper sammen øynene. En lang stripe av lys, like kraftig som solen, beveger seg over hodene deres.

Ti minutter senere blir området opplyst av et gigantisk lysglimt, og like etter lyder en voldsom buldring. De sjokkerte bøndene spør seg: Hva var det?

Det samme spørsmålet har i mange år naget vitenskapen. I 1927 sendte sovjetiske myndigheter den første ekspedisjonen til stedet hvor det store lysglimtet kom fra – det sumpete og ulendte terrenget ved Tunguska i Sibir.

Et foruroligende syn møtte ekspedisjonens leder, mineralforsker Leonid Kulik. I et område som er større enn Vest-Agder var all skog lagt flatt. Ett eller annet hadde utløst uhyggelige krefter. Verken Kulik eller noen andre har kunnet forklare det som skjedde i Tunguska.

Men nå mener italienske forskere at de har funnet svaret.

Mystisk funn i sumpsjø

Tunguska-episoden er nok historiens største UFO-mysterium. Ingen har klart å identifisere det uidentifiserte flygende objektet. Noen kontroversielle forskere mente eksplosjonen var forårsaket av romvesener. Andre mente at engelskmennene testet et hemmelig våpen.

Men nå viser en vitenskapelig artikkel at det ligger rester av en stor stein på bunnen av Cheko-sjøen i Tunguska. Sjøen kan være dannet som et krater da et meteorittfragment slo ned i sumpen.

Det er forskere fra Università di Bologna som står bak oppdagelsen. De har skannet Cheko-sjøen med seismiske bølger og magnetiske stråler.

Det var slik de oppdaget den store steinen, som fortsatt ligger trygt begravet under ti meter med mudder. Det er planer om å fiske opp steinen, og hvis de italienske forskerne har rett, ble Tunguska-eksplosjonen forårsaket av en asteroide.

Komet eller en asteroide?

Meteorittforskere har gjennom mange år konsekvent avvist romvesen-teoriene. De er sikre på at Sibir fikk besøk av enten en komet eller en asteroide. 

En komet består av is og støv, som forsvinner på den varme reisen gjennom jordens atmosfære. Derfor etterlater den ikke store steinfragmenter.

En asteroide er derimot en svært liten planet fra asteroidebeltet (se faktaboks), som ikke nødvendigvis brenner opp. Den kan godt etterlate et krater. Men man har aldri funnet noe krater i Tunguska.

– Det er mange som har forsket på Tunguska-eksplosjonen, og noen av dem har rekonstruert den. Vi vet at eksplosjonen var på størrelse med kraften fra 60 atombomber. Men vi vet ikke hva det var som skapte ødeleggelsene, forteller Henning Haack, som er bestyrer for meteorittsamlingen på Geologisk Museum, Københavns Universitet.

Dansk forsker er skeptisk

Vitenskapsfolk har i mange år diskutert om eksplosjonen ble skapt av en komet av is eller en asteroide av stein. (Foto: Colourbox)
Vitenskapsfolk har i mange år diskutert om eksplosjonen ble skapt av en komet av is eller en asteroide av stein. (Foto: Colourbox)

De nye oppdagelsene gjør ikke noe stort inntrykk på den danske meteorittforskeren. Han har sett utallige eksempler på folk som tror at de har funnet noe fra det ytre rommet.

– Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk. Hadde de fisket opp blokken og undersøkt den, hadde det vært noe annet. Det kan være et stykke moreneblokk eller noe annet. Det kan ikke helt utelukkes at de har rett, men det er usannsynlig, sier Haack.

Fragmentet kan ikke være alene

Italienernes teori blir bare mer usannsynlig hvis man bruker matematiske modeller. Vi vet nemlig at en gjenstand som blir knust, vil dele seg etter et helt fast mønster. Det blir alltid flere små fragmenter enn store.

– Så hvis man finner et fragment på 10 tonn, så burde det også være 100 fragmenter på 1 tonn og 10 000 på 100 kilo. Dessuten burde det være 1 million fragmenter på 10 kilo – men vi har ikke funnet så mye som et sandkorn, konstaterer Haack.

Eksplosjonen lyste opp København i flere netter

Det russiske mysteriet er altså fremdeles intakt, selv om italienerne har funnet noe merkelig på bunnen av en sjø.

Tvilen herjer derfor fremdeles: Var det var en asteroide eller en komet som kom til jorden? Henning Haack mener kometteorien er mest sannsynlig:

Kometer består primært av is, og det kan forklare at man ikke har funnet noen fragmenter. Kometen smeltet simpelthen på veien gjennom atmosfæren.

I danske aviser ble det i dagene etter nedslaget skrevet om at københavnerne kunne sitte ute og lese bøker ved midnatt. En så massiv opplysning av himmelen blir ikke skapt av en asteroide. Det kan en komet derimot klare. Den etterlater nemlig vanndamp og støv som solen kan lyse opp.

Asteroider inneholder grunnstoffet iridium, som ellers bare finnes i jordens indre. Hvis en asteroide hadde truffet jorden i 1908, ville det sjeldne grunnstoffet blitt spredt over store deler av kloden. Men det ble det ikke. Det har danske forskere vist ved å analysere kjerner fra innlandsisen på Grønland, hvor de kunne se spesifikt på isen fra omkring 1908.

Tilhengerne av asteroideteorien er ikke enige. De mener en komet ville ha smeltet vekk før den kunne skape en så voldsom eksplosjon.

Dessuten la italienske forskere i 2001 fra beregninger som viste at gjenstanden sannsynligvis hadde kurs fra asteroidebeltet.

Kjempeeksplosjon kunne ha rammet København

Tunguska-eksplosjonen fant sted langt ute i ødemarken. Heldigvis. For hadde den truffet en stor by, ville det ha medført en fryktelig katastrofe. (Grafikk: Bobby D. Bryant) (Foto: (Grafikk: Bobby D. Bryant))
Tunguska-eksplosjonen fant sted langt ute i ødemarken. Heldigvis. For hadde den truffet en stor by, ville det ha medført en fryktelig katastrofe. (Grafikk: Bobby D. Bryant) (Foto: (Grafikk: Bobby D. Bryant))

– Det viktigste er uansett å få vite hva som skjedde. Vi vet nemlig at lignende fenomener vil oppstå igjen. Man har rimelig gode beregninger som sier at jorden blir truffet av en Tunguska-lignende eksplosjon én eller to ganger i hver årtusen.

– I 1908 kunne eksplosjonen faktisk ha truffet København, og det ville jo ha vært en enorm katastrofe. Som oftest skjer like ting over havet. Det er mulig at Tanguska-lignende hendelser ikke har blitt registrert, sier Haack.

Det siste registrerte besøket av en stor meteoritt fant sted i 2008. Den eksploderte 37 kilometer over ørkenen i Sudan og fikk navnet 2008 TC3.

De italienske forskernes oppdagelse er publisert i tidsskriftet Geochemistry, Geophysics, Geosystems.

Referanse:

L. Gasperini et al. Magnetic and seismic reflection study of Lake Cheko, a possible impact crater for the 1908 Tunguska Event. GEOCHEMISTRY GEOPHYSICS GEOSYSTEMS, VOL. 13, Q05008, 12 PP., 2012 doi:10.1029/2012GC004054

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.