Planetjeger får nytt utstyr

Astronomene på La Silla-observatoriet i Chile har oppdaget nesten 100 planeter utenfor vårt solsystem – de såkalte eksoplanetene. Nå skal nytt utstyr sørge for en opptrapping av jakten.

Publisert
La Silla-observatoriet i Atacama-ørkenen i Chile. (Foto: ESO)
La Silla-observatoriet i Atacama-ørkenen i Chile. (Foto: ESO)

Polarimeter

Et polarimeter brukes til å måle polariseringen av lys. Synlig lys er normalt ikke polarisert, men vi kan se fenomenet når lyset reflekteres. For eksempel fra havet eller en klar himmel midt på dagen.
 

Om polarimeteret og polarisert lys

Nikolai Piskunov, hovedansvarlig for installeringen av ESOs nye polarimeter og professor ved avdelingen for fysikk og astronomi ved Uppsala universitet i Sverige, forklarer:

– Den nye tilføyelsen til HARPS kan måle tilstanden av polariseringen av lys i hele det synlige spektret. Normalt er synlig lys ikke polarisert, men selv i hverdagen kan vi se det likevel.

– For eksempel refleksjoner fra havet eller en klar himmel midt på dagen. Du kan bare kjøpe et par polaroid-solbriller, se på himmelen og sette hodet på skrå. Du vil se himmelen blir mørkere eller lysere.

– Det er to hovedprosesser i naturen som skaper polarisert lys: Refleksjon fra for eksempel havet, himmelen eller LCD-skjermer og magnetfelt.

– Med det nye instrumentet kan vi få målinger av begge polariseringsprosessene. Begge fenomenene er svært relevante for planetjakten.

– Magnetfeltene finnes i sirkulære skiver omkring stjernene hvor planeter oppstår. Lyset som blir reflektert fra disse skivene, er polarisert.

– Magnetfelt er også til stede i solflekker som kan gi ut seg for å være planeter. Å spore slike felt hjelper med å unngå falske planetoppdagelser.
 

Visste du

At medlemmer av det sosiale nettverket Bebo i 2008 via et radioteleskop forsøkte å sende en beskjed til den jordlignende eksoplaneteb Gliese 581 d.

Den vil nå fram i 2029 – planetens svar vil tidligst nå oss i 2049.

Kilde: Wikipedia
 

HARPS heter det europeisk eide vidunderapparatet som skanner universet bit for bit, i jakten på planeter som kretser rundt en annen stjerne enn solen.

Drømmen er å finne en planet som ligner jorden, med mulighet for liv. Nå er HARPS blitt forsterket med verdens beste polarimeter, som skal hjelpe med å intensivere jakten.

Det nye instrumentet er det mest presise av sitt slag på den sørlige halvkulen, og vil derfor «åpne nesten halvparten av universet for nye oppdagelser», ifølge ESO (European Southern Observatory).

ESO eier La Silla-observatoriet og dermed HARPS, nå får et nytt polarimeter (se faktaboks til høyre).

Skal avsløre falske eksoplaneter

Ute i Chiles Atacamaørken, hvor observatoriet er plassert, er astronomene begeistret over det nye utstyret. Det skal særlig hjelpe med å unngå at man tar feil av en solflekk og en planet.

– Dette nye, unike polarimeteret åpner spennende muligheter til å studere opprinnelsen og utviklingen av magnetfelt ved stjerner av forskjellig masse, temperatur og alder.

– Det er også viktig for oppdagelsen av nye eksoplaneter. Mulighet for å diagnostisere stjerneflekker vil være essensiell for å utelukke falske eksoplanetmålinger.

Det sier Nikolai Piskunov fra Uppsala universitet i Sverige, hovedansvarlig for prosjektet, i en pressemelding.

Stjerneflekker er det samme som solflekker, de finnes bare på en annen stjerne enn solen.

Fant første jordlignende planet

HARPS står for High Accuracy Radial velocity Planet Searcher og er en spektrograf. Den fotograferer en stjernes spektrum, og i det kan man se om stjernen blir påvirket av en planets tyngdekraft. Denne spektografen ble brukt første gang i 2003.

Allerede i august 2004 gjorde apparatet seg bemerket med en skjellsettende oppdagelse av en eksoplanet.

HARPS var rettet mot stjernen Mu Arae, 50 lysår fra Jorden. Her fant den en planet 14 ganger så stor som jorden, i kretsløp om stjernen. På det tidspunktet var det den første jordlignende eksoplaneten som var observert.

Eksoplaneter og jakten på liv i rommet

Den første eksoplaneten ble funnet i 1992. Det var litt av en sensasjon, for inntil da hadde man vært i tvil om vårt solsystem, med en stjerne i midten og planeter i kretsløp rundt, var unikt i universet.

Fordi eksoplaneter, akkurat som jorden, er i kretsløp om en stjerne, er de en av hjørnesteinene i jakten på liv i rommet.

De fleste av de 400 eksoplaneter som nå er funnet, er imidlertid enten for tett på eller for langt fra stjernen til å kunne være bebodd. Noen er også rene gassplaneter og derfor ikke faste nok til å kunne inneholde liv.

Astronomene håper derfor å finne eksoplaneter innen den såkalte «Gullhår-sonen» i fremtiden. Det er det beltet hvor en planet kan holde flytende vann på overflaten, akkurat som på jorden. Vitenskapsfolk ser flytende vann som en forutsetning for alt liv.

Eksoplaneten Gliese 581 d. Funnet av La Silla-observatoriets superjeger, HARPS, i 2007. Nå har HARPS fått installert verdens beste polarimeter, noe som skal hjelpe med å finne flere. (Illustrasjon: ESO)
Eksoplaneten Gliese 581 d. Funnet av La Silla-observatoriets superjeger, HARPS, i 2007. Nå har HARPS fått installert verdens beste polarimeter, noe som skal hjelpe med å finne flere. (Illustrasjon: ESO)

I dag har vi enda ikke funnet noen med perfekte livsvilkår, men HARPS står for oppdagelsen av den hittil mest jordlignende – også kalt en terrestrisk eksoplanet.

Det skjedde i 2007, da man fant en liten planet 20 lysår fra jorden. Den fikk navnet Gliese 581 d. Fordi den er 7-14 ganger så stor som jorden, ble den også døpt Superjorden.

Forskerne er fortsatt uenige om den ligger innenfor eller utenfor Gullhår-sonen.

Lenker

Leksikon over eksoplaneter (Extrasolar Planets Encyclopaedia)

ESOs pressemelding om polarimeteret