I dag er vår røde naboplanet en knusktørr og kald steinørken. Vann er bare synlig som is i dype kratere i polområdene

Men for to milliarder år siden var kanskje så mye som to tredeler av Mars dekket av et varmt og grunt hav.

Kanskje utviklet det seg liv i dette havet? Hvordan så og oppførte disse organismene seg eventuelt?

Vann i flytende form, eller som is, vil være en ekstremt verdifull kilde til væske for astronauter på den røde planeten.

Varme kilder

Det finnes flere geologiske spor av flytende vann på Mars.

Kanskje har vann befunnet seg under overflaten, i form av kilder og geysirer.

Disse sprutet ut væske med jevne mellomrom og dannet sporene av vann som vi finner på den røde planeten i dag.

Kanskje finnes det fortsatt underjordiske kilder? Vi har ikke oppdaget dem ennå.

Perfekt for fossiler

I Vernal-krateret i høylandet nord på Mars har forskerne funnet geologiske rester etter varme kilder. Utviklet det seg noen gang liv på vår røde naboplanet, er områder med varme kilder de beste stedene å lete etter gamle tegn på liv.

På jorda finnes noen av de eldste formene for mikroorganismer i og rundt slike kilder. I tillegg er de geologiske forholdene perfekte for å bevare restene etter mikrober og danne fossiler.

Dermed er Mars’ tidligere varme kilder noen av de mest aktuelle stedene for videre utforsking av den røde planeten.

Salte dråper?

I dag finnes det vann i form av is ved Mars’ polområder. Romsonden Phoenix Mars Lander fant frossen is like under bakken ved landingsstedet.

Kanskje har Phoenix også tatt de første bildene av flytende vann på Mars. Noe som ser ut som store dråper med væske finnes på landingssondens bein. Ettersom ukene gikk ble dråpeflekkene gradvis større.

En av flekkene vokste etter å ha tatt opp i seg innholdet av en nærliggende dråpe. Nettopp slik oppfører vanndråper seg på jorda.

Men temperaturen i området der Phoenix landet ligger langt under frysepunktet for vann.

Dannes også på jorda

- Dråpene kan inneholde svært salt vann, sier forsker Hans E. F. Amundsen. Hvert år leder han AMASE-ekspedisjonen til Svalbard. Der testes utstyr som skal til Mars på ulike romsonder.

Når snø og is fryser blir det gjerne igjen slike dråper med svært salt vann. Det høye saltinnholdet i dråpene gjør at vannet holder seg flytende ved temperaturer langt under null grader celsius.

Slike salte restløsninger finnes både i permafrosten i nordområdene, og i lommer i isen i Antarktis. De kan til og med inneholde liv.

Inneholder mikroorganismer?

- Her på jorda kan saltløsninger som er flytende ned til nesten minus 50 grader inneholde mikrober, sier Amundsen.

- Det er ikke mange organismer som liker disse forholdene, men de finnes.

Den flytende væsken på Mars kan inneholde mer salt enn det. I tillegg er jordsmonnet i området rundt Phoenix så oksygenrikt, at alt organisk materiale vil eksplodere i kontakt med så oksiderende stoffer.

Men lenger nede i bakken kan forholdene være mer passende for liv.

Norsk radar til Mars

- Salte restløsninger kan finnes flere steder på Mars, for vi ser at det har vært utbrudd av flytende vann i mange områder, det er vi helt sikre på, sier Amundsen. Spørsmålet er hvor nær overflaten dette vannet befinner seg.

Ett av instrumentene som har vært med på AMASE kan gi svar på dette. Radaren Wisdom er utviklet av forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt i Norge.

Den kan se ned til 6-10 meters dyp og skille mellom is, flytende vann og permafrost.

Europeisk sonde

Spesialradaren blir med i lasten når den europeiske sonden ExoMars drar til våre røde naboplanet i 2013.

- Kanskje er det bare et spørsmål om tid før vi finner flytende vann på Mars. Blir ekspedisjonslederen overrasket om det finnes liv der?

- Finnes det flytende vann på Mars, er det klart at jeg håper det er liv der, avslutter Amundsen.

Referanse

Carlton C. Allen and Dorothy Z. Oehler. A Case for Ancient Springs in Arabia Terra, Mars. Astrobiology, 2008; 8 (6): 1093 DOI: 10.1089/ast.2008.0239