En av månebilene som står igjen på månen. Dette bildet er fra Apollo 15-oppdraget i 1971. (Bilde: NASA/David Scott)
En av månebilene som står igjen på månen. Dette bildet er fra Apollo 15-oppdraget i 1971. (Bilde: NASA/David Scott)

Over 90 poser med bæsj ligger igjen på månen

Og de kan inneholde verdifull kunnskap.

Published

Hvert eneste gram med ting som måne-astronautene skulle ta med seg tilbake til jorden måtte nøye vurderes, og en god del måtte bli igjen.

Derfor er det også satt igjen en del søppel på månen, mange tusen kilo hvis vi skal tro denne NASA-listen over ting som har blitt igjen der oppe.

Blant de større tingene finner vi månebilene, Lunar Roving Vehicle, som var med på Apollo 15, 16 og 17. Men det er også alle mulige slags småting, som kamera-stativer, stropper, vitenskapelige instrumenter og et familiebilde tilhørende astronauten Charles Duke.

Men så er det også denne avføringen. Det var tydeligvis ikke verdt å ta det med tilbake, så bæsj fra mange forskjellige astronauter har blitt igjen på månen.

Dette kan faktisk ha veldig spennende, vitenskapelige konsekvenser, ifølge nettstedet Vox, som tar opp temaet.

Liv i avføringen?

Som de påpeker, inneholder menneskebæsj massevis av mikroorganismer, og det store spørsmålet er hvordan de takler forholdene på månens overflate. Er det noen som helst sjanse for at noen organismer er i live etter 50 år?

Diverse gjenstander som ble satt igjenpå månen, blant annet en klype. Dette bildet er også tatt på Apollo 15-oppdraget. (Bilde: NASA)
Diverse gjenstander som ble satt igjenpå månen, blant annet en klype. Dette bildet er også tatt på Apollo 15-oppdraget. (Bilde: NASA)

Mikroorganismer kan være svært hardføre, og det er funnet liv på de noen av mest ekstreme stedene på jorda, for eksempel i nærheten av vulkaner, ifølge New Scientist.

Det lever bakterier inne i isbreer, langt nede i jordskorpa og nede på bunn av Marianegropen, ifølge denne listen på Wikipedia.

Men forholdene på månen er spesielt ugjestmilde. Temperaturen på overflaten kan variere mellom godt over 100 plussgrader når solen står på, og under -170 grader når det er mørkt, ifølge Space.com. Det er heller ikke noe magnetfelt eller atmosfære som beskytter mot kosmisk stråling.

– Mikrober trenger ikke så mye beskyttelse, sier Margaret Race til vox.com. Hun er astrobiolog ved SETI - forskningsprogrammet som leter etter utenomjordisk liv.

Panspermia

Hvis mikrober kan overleve i en dvaletilstand i astronautavføring på månen, kan dette være interessant i et større perspektiv.

Panspermia er ideen om at mikroorgansime-liv kan spre seg i universet via asteroider, kometer og andre mekanismer. Mikrober kan følge med steiner som slynges ut i verdensrommet som igjen kommer til nye planeter, sannsynligvis lenge etterpå.

Verdensrommet er ikke akkurat vennlig innstilt til liv som vi kjenner det, men dette er en seriøs idé.

Hvis du vil ha en kjapp innføring, så kan du ta en kikk på PBS Spacetime-videoen om panspermia-ideen under.