Oppdaget et «perlekjede» av nyfødte stjerner

Norske Håkon Dahle har stått sentralt i oppdagelsen av to eldgamle galakser som smelter sammen, omringet av noe som ligner et perlekjede av nyfødte stjerner.

Publisert
De sensasjonelle bildene av galaksehopen SDSS J1531 3414 viser to galakser med et bånd av lyseblå, nyfødte stjerner. De to galaksene er i ferd med å smelte sammen, og «perlekjedet» tvinner seg rundt de to kjernene i en spiralform. (Foto: NASA, ESA/HUBBLE CC 3.0 UNPORTED)
De sensasjonelle bildene av galaksehopen SDSS J1531 3414 viser to galakser med et bånd av lyseblå, nyfødte stjerner. De to galaksene er i ferd med å smelte sammen, og «perlekjedet» tvinner seg rundt de to kjernene i en spiralform. (Foto: NASA, ESA/HUBBLE CC 3.0 UNPORTED)

I samarbeid med


 

Atstrofysikerne har oppdaget galaksene gjennom Hubble-teleskopet. NASA kaller den sensasjonelle oppdagelsen et lykketreff, fordi oppdagelsen kom mens forskerne egentlig lette etter noe annet.

Det enorme «perlekjedet» av unge stjerner kveiler seg som en korketrekker rundt kjernene i to eldgamle, ellipseformede galakser som er i ferd med å smelte sammen til én.

Galaksehopen SDSS J1531 3414 kan ses som en ansamling av svake, røde objekter inne i den blå sirkelen. (Foto: NASA/HUBBLE SPACE TELESCOPE)
Galaksehopen SDSS J1531 3414 kan ses som en ansamling av svake, røde objekter inne i den blå sirkelen. (Foto: NASA/HUBBLE SPACE TELESCOPE)

Stjernene i det blå kjedet er hopet sammen i 19 klumper (stjernehoper) som er spredt utover et bånd, eller kjede. Formasjonen kan ligne et ødelagt perlekjede, derav navnet «perler på en snor»-stjernedannelse.

Hver stjerneklump kan bestå av flere hundre millioner stjerner.

Lamslo forskerne

Først trodde astronomene bak oppdagelsen at kjedet lå lenger unna, men videre analyse av dataene viste at kjedet og galaksene er på samme avstand.

Nasa kaller oppdagelsen for forbløffende og sier forskerne ble «lamslått» av funnene.

Oppdagelsen ble gjort av en internasjonal forskergruppe, hvor astrofysikeren Håkon Dahle ved Universitetet i Oslo deltar.

Gruppen har siden 2007 studert 37 galaksehoper som fungerer som såkalte «gravitasjonslinser», det vil si at lyset fra fjerntliggende galakser blir avbøyd når det passerer tyngdefeltet til galaksehopen.

Bildene fra Hubble viste seg å avsløre to sjeldne fenomener i ett og samme bilde.

– Gøy å finne

Nærbilde av galaksekollisjonen med det lyseblå perlekjedet. (Foto: NASA/HUBBLE SPACE TELESCOPE)
Nærbilde av galaksekollisjonen med det lyseblå perlekjedet. (Foto: NASA/HUBBLE SPACE TELESCOPE)

Håkon Dahle sier det er veldig gøy når man finner noe virkelig spennende og
oppsiktsvekkende, mens man egentlig leter etter noe annet.

Funnene til Dahles gruppe bekreftet at de to galaksene faktisk er fysisk knyttet til hverandre og ferd med å kollidere, istedenfor å være to adskilte galakser som tilfeldigvis befinner seg langs samme synslinje. De fastslo også at «kjedet» er på samme sted som galaksene, og ikke lenger bak.

Det mest oppsiktsvekkende ved dette er at forskerne oppdaget at «perlekjedet» dannes idet to elliptiske galakser kolliderer.

Nordic Optical Telescope (NOT) ligger på kanariøya La Palma og finansieres av de fem nordiske landene. (Foto: NOT)
Nordic Optical Telescope (NOT) ligger på kanariøya La Palma og finansieres av de fem nordiske landene. (Foto: NOT)

– Dette har vi ikke sett før, sier Dahle.

NASA bekrefter at det var funnene til de nordiske forskerne som bekreftet dette.

Video: Her kan du se hvordan astrofysikerne zoomet seg inn på galaksehopen med Hubble-teleskopet

Fødestue for nye stjerner

Dahles bidrag til den store oppdagelsen ble gjort ved hjelp av Nordisk Optisk Teleskop (NOT) på kanariøya La Palma.

Formen og orienteringen til dette bestemte kjedet er aldri før observert i gigantiske elliptiske galakser. Perlekjedet av stjerner viser seg også å være et svært aktivt område for dannelse av nye stjerner.

Håkon Dahle deltar i den internasjonale forskergruppen som oppdaget «perlekjedet» på bildene fra Hubble. (Foto: UiO)
Håkon Dahle deltar i den internasjonale forskergruppen som oppdaget «perlekjedet» på bildene fra Hubble. (Foto: UiO)

– Hvert år dannes det nye stjerner med en masse som til sammen er fem ganger større enn vår sol, bare i denne stjernehopen, sier Dahle.

I vår galakse, Melkeveien, dannes det årlig ny stjernemasse tilsvarende tre solmasser.

100 000 lysår

Stjerneformasjonen strekker seg over en avstand på 100 000 lysår, omtrent på størrelse med vår galakse, Melkeveien. De to galaksene har en lengde på til sammen 330 000 lysår.

– Det er typisk at galakser i sentrum av massive stjernehoper er store. Ofte er disse blant de største galaksene i universet, forklarer Dahle.

Han sier at den unike formen til «perlekjedet» har ført til at forskergruppen planlegger omfattende oppfølgingsobservasjoner med teleskoper på bakken og i verdensrommet.

– Dette kan gi ny innsikt i stjernedannelse, gassdynamikk og galaksevekst i situasjoner der to elliptiske galakser slår seg sammen, sier han.