Nyoppdaget planetsystem motbeviser teoriene

Nye data fra Kepler-teleskopet har avslørt noe man tidligere trodde var umulig: Et planetsystem som kretser om to stjerner. Nå trenger man nye teorier, sier en av astronomene som har stått bak studien.

Publisert
Oppdagelsen av Kepler-47 viser at dobbeltstjerner kan ha hele planetsystemer. (Foto: NASA/JPL-Caltech/T.Pyle)
Oppdagelsen av Kepler-47 viser at dobbeltstjerner kan ha hele planetsystemer. (Foto: NASA/JPL-Caltech/T.Pyle)

Fakta om Kepler-47:

Den innerste planeten i Kepler-47 er tre ganger større enn jorden, mens den ytterste er 4,6 ganger større – litt større enn Uranus i vårt eget solsystem.

Den ene stjernen har en masse og størrelse noenlunde som solen.

Den er tre ganger så stor som lillebroren, og sender ut 175 ganger så mye lys.

Fakta om Svanen:

Svanen er et markant stjernebilde på den nordlige sommerhimmelen.

Stjernebildet kan tolkes som en flygende svane – derav navnet – hvor den klareste stjernen danner halen, mens to andre stjerner danner hodet.

Fakta om lysår:

Et lysår er en lengdeenhet som brukes innenfor astronomien. Et lysår er den avstanden lyset tilbakelegger på ett år – 9.460.730.472.580.800 meter eller 9,5 billioner kilometer.

Til kortere avstander bruker man lysminutter og lyssekunder.

For snart et år siden var forsker Lars A. Buchhave (Niels Bohr Institutet og grunnforskningssenteret StarPlan på Københavns Universitet) med på å gjøre et ekstraordinært funn. Sammen med en internasjonal forskergruppe analyserte han data fra det berømte Kepler-teleskopet. Han fant en planet som rokket ved alle teorier om planetdannelse.

Planeten kretset om ikke bare én, men to stjerner.

Og nå har de gjort det igjen: Kepler-data har avslørt to planeter – noe som kan klassifiseres som et planetsystem – som også kretser om to stjerner.

– For et år siden trodde man ikke det var mulig, sier Buchhave.

Det nyoppdagede planetsystemet har fått navnet Kepler-47, og oppdagelsen er publisert i tidsskriftet Science.

Nåværende teorier ikke tilstrekkelige

I teoriene man har hatt om hvordan planeter dannes, er det en forutsetning at planeter alltid kretser om én stjerne. Man har gått ut fra at flere stjerner gir ustabile baner, slik at planetene risikerer å bli skjøvet ut i det tomme rom.

Dessuten mente man at flere stjerner ville skape så mye kaos i den omkringliggende gassen at planetdannelsen ikke ville kunne finne sted.

Ligner jordens bane

Dette er en illustrasjon av stjernebildet «Svanen», som på engelsk heter «Cygnus». (Foto: urantiansojourn.com)
Dette er en illustrasjon av stjernebildet «Svanen», som på engelsk heter «Cygnus». (Foto: urantiansojourn.com)

Planetene i det nyoppdagede planetsystemet er henholdsvis 3 ganger og 4,6 ganger større enn jorden. De beveger seg i en bane om stjernene sine på 49,5 og 303,2 dager.

De 303,2 dagene er faktisk temmelig interessante fordi det ikke er så langt fra våre 365 dager. Det betyr at avstandene fra ytterste planeten til stjernene den går i bane rundt, er omtrent som avstanden fra jorden til solen. Hvilket igjen betyr at den ligger i det forskerne kaller «den beboelige sonen».

Dessverre er det en gassplanet. Hvis ikke ville det vært en stor nyhet, for da kunne det ha vært flytende vann der, noe som igjen kan bety liv.

Ørsmå lysendringer

Det nye planetsystemet er en del av stjernebildet Svanen, på engelsk Cygnus, som befinner seg cirka 5000 lysår unna oss.

Men hvordan finner man overhodet noe som ligger så usannsynlig langt unna? Svaret er lysendringer.

Når en av planetene beveger seg inn foran stjernen – fra vårt synspunkt – formørkes stjernen littegrann. Lysendringen er så liten at den umulig kan spottes med det blotte øye. Men det er Kepler-teleskopets spisskompetanse.

Kepler overvåker 155 000 stjerner og måler små endringer i lysstyrke. Det er så følsomt at det også kan oppdage små planeter, som jorden.

Flom av oppdagelser

Siden Kepler ble satt i operasjon for tre et halv år siden, har det veltet ut med nyheter. Noen har vært veldig store, andre er druknet i mengden.

Det kommer så mange nye oppdagelser fra Kepler at det nesten er vanskelig å forholde til seg, forteller Buchhave.

– Vi er blitt litt overveldet fordi det er så enormt mye data. Dette her er et spennende skritt, men det er tross alt ikke like stort, som da vi første gang oppdaget en planet som kretset om to stjerner.

Kepler-16b, som denne planeten ble hetende, var en stor oppdagelse.

– Senere er det oppdaget flere slike systemer, så det kan godt være ganske vanlig, avslutter Buchhave.

Referanse:

«Kepler-47: A Transiting Circumbinary Multi-planet System», Science (2012), DOI: 10.1126

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.