Nordstjernen nærmere enn vi har trodd

Nattehimmelens mest berømte stjerne ligger ikke der vi trodde den lå.

Publisert
Astronomer kan måle avstanden til en pulserende variabel stjerne som Nordstjernen ved å undersøke hvordan den varierer i lysstyrke over tid. (Foto: Skjermdump)
Astronomer kan måle avstanden til en pulserende variabel stjerne som Nordstjernen ved å undersøke hvordan den varierer i lysstyrke over tid. (Foto: Skjermdump)

Fakta:

Nordstjernen er den klareste stjernen i stjernebildet Lille bjørn. Den er stjernen som ligger nærmest nord. Den kan alltid sees på himmelen på den nordlige halvkulen og har derfor vært brukt til å navigere etter i århundrer.

Nordstjernen egentlig et system av tre stjerner.

Den berømte Nordstjernen har vært en ledestjerne på nattehimmelen gjennom store deler av menneskets historie.

Nå har forskere fra Canada, Ukraina og Belgia funnet ut at den ligger omkring 323 lysår fra oss – mye nærmere enn det forrige estimatet på 434 lysår, som stammer fra en europeisk satellitt på 90-tallet. Det skriver Livescience.

Den «nye» avstanden kan kanskje gjøre det lettere å finne svaret på en rekke kosmiske mysterier, som jakten på mørk energi, sier forskerne bak oppdagelsen.

Endrer lysstyrke

Nordstjernen, også kjent som Stella Polaris eller Polarstjernen, er en variabel stjerne, av en type som kalles pulserende variabel. Det betyr at den endrer lysstyrke fordi den utvider seg og trekker seg sammen igjen.

Astronomer kan måle avstanden til en slik stjerne ved å undersøke hvordan den varierer i lysstyrke over tid.

Nordstjernen er den stjernen av denne typen som ligger nærmest oss, så å bestemme avstanden til den vil gi oss langt mer presise målinger av andre stjerner.

Dermed kan vi gi et bedre anslag på størrelsen av universet.

De nye resultatene er publisert i tidsskriftet Astrophysical Journal Letters.

Videoen stammer fra Livescience.com. Den gir deg en utførlig og spennende forklaring på hvordan en stjerne starter og slutter sitt begivenhetsrike liv.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.