Når galakser kolliderer

Hubble har foreviga galakser i ferd med å kollidere, resultatet har blitt et kunstverk av episke proporsjoner.

Publisert
Galakseparet NGC 2936 og NGC 2937 kalles Arp 142. (Foto: NASA)
Galakseparet NGC 2936 og NGC 2937 kalles Arp 142. (Foto: NASA)

I samarbeid med:


 

Denne saken er produsert av NRK.

Hubble-teleskopet

Skutt opp i 1990.

Teleskopet farer rundt Jorden med en fart på 8 kilometer i sekundet.

Det betyr at den tilbakelegger strekningen Lindesnes - Nordkapp på i underkant av seks minutter.

Det bruker 97 minutter på en runde rundt Jorden.

Det er dobbelt så stort som en buss, og får plass inni romferja.

På en runde rundt Jorden bruker det like mye strøm som 28 100-watts lyspærer.

Per år tilbakelegger teleskopet 240 millioner kilometer.

I stjernebildet Vannslangen, 326 millioner lysår fra Jorda, skjer det saker og ting.

En gang i tida var spiralgalaksen NGC 2936 ei forholdsvis tynn skive, som spiralgalakser flest.

Nå har galaksen nærma seg naboen sin, NGC 2937, såpass mye at gravitasjonskreftene fra ellipsegalaksen har forandra spiralen til noe helt annet.

Pingvinens øye

NGC 2936 blir populært kalt Pingvinen, tar du en titt på bildet øverst i saken er det lett å skjønne hvorfor.

Pingvinens “øye” - den lyssterke prikken som er delvis skjult av rødt støv nært øverste del av den blå buen - var en gang sentrum av galaksen.

NGC 2937, den lysende flekken langt ned i bildet, blir av de mest humoristiske astronomene kalt pingvinens egg.

Galaksen består stort sett av gamle stjerner, noe som avsløres av ded rødlige lyset. Nyere stjerner gir et blåere lys - langs “pingvinens hode og rygg” fødes det stadig nye stjerner.

Ellipsegalaksen er langt mindre affisert av møtet med sin nabo enn omvendt. Det er nok likevel ikke helt rolig i nabolaget, kreftene som er sving når galakser interagerer er nesten ufattelige.