Planeten Merkur er ikke lett å se, siden den alltid er nær sola. Men i disse dager kan morgenfugler myse etter et lite lyspunkt på østhimmelen rett før soloppgang.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Merkur går i bane nær sola. Derfor ser Merkur ut som den pendler fram og tilbake i nærheten av sola, sett fra vår planet.
Også planeten Venus går i en slik bane, innenfor jordbanen. Men Venus er likevel lengre unna sola, større enn Merkur og reflekterer lyset kraftigere fra tette lyse skylag.
Slik vil Merkur se ut på morgenhimmelen. Bildet er kunstig laget, og lysstyrken på Merkur er overdrevet med hensikt. (Bilde: colourbox.no/forskning.no)
Derfor stråler Venus klart på morgenhimmelen før soloppgang eller på kveldshimmelen etter solnedgang. Vi kaller den ”morgenstjernen” og ”aftenstjernen”.
Venus lyser faktisk kraftigere enn alt annet på himmelen, bortsett fra månen og sola . Merkur lyser svakere, og drukner oftest i lysskjæret fra soloppgangen eller solnedgangen. Derfor er det ikke så mange som har sett den.
Men i disse dager har alle morgenfugler med utsyn mot en lav horisont i øst en sjanse.
Synlig på morgenhimmelen
Søndag 19. september står nemlig Merkur lengst vest i banen sin før den igjen begynner å bevege seg inn mot sola. Altså er den synlig som et lite lyspunkt i morgengløden på østhimmelen rett før soloppgang.
Riktignok er avstanden mellom Merkur og sola mindre enn vanlig, så de som klarer å se den, kan føle seg litt stolte. Det kan hjelpe med en liten landskapskikkert, men vær forsiktig etter at sola har stått opp!
Let i området på skrå mot høyre fra stedet der gløden fra soloppgangen er sterkest. Der skal den lille steinkloden funkle i morgenlyset.
"Merkur går nærmest sola, i avstand ca. 50 millioner kilometer. Så følger Venus, 100 millioner kilometer fra sola, og nummer tre fra sola er jorda, 150 millioner kilometer fra sola."
Rar bane
Merkur er på mange måter en sær liten klode. Etter at Pluto ble ekskludert fra det gode selskap av planeter i 2006, er Merkur også den minste planeten.
Banen er noe for seg selv. Den er mest oval av alle planetbanene. Det vil si at avstanden mellom sola og Merkur varierer ganske mye.
Dessuten går Merkur ganske langsomt rundt sin egen akse. Merkur-døgnet er dobbelt så langt som Merkur-året.
Kombinert med den ovale banen, kan det føre til merkelige fenomener, som at sola på Merkur går opp over horisonten, for så å ”ombestemme seg” og gå baklengs ned igjen, for så å ”ombestemme seg” enda en gang og gå opp en gang til.
Siden Merkur går så nær sola, spinner den rundt i banen sin med så stor fart at astronomene må bruke Einsteins relativitetsteori for å forklare den. Det var faktisk fordi Merkurbanen ikke oppførte seg helt etter de klassiske beregningene at astronomene fikk et problem som Einstein løste i 1915.
Merkur får besøk
Annonse
Den første romsonden som besøkte Merkur, var Mariner 10. Den fløy forbi planeten i1974. Siden har romsonden MESSENGER vært underveis siden oppskytningen i 2004 og fløyet forbi planeten tre ganger. Våren 2011 går MESSENGER inn i bane rundt Merkur, og da begynner en omfattende kartlegging.
Europa og Japan planlegger sammen å skyte opp en romsonde kalt BepiColombo. Den skal etter planen ankomme Merkur i 2019. Der skal den dele seg i to mindre sonder som skal kartlegge overflaten og magnetfeltet.
Hvis det blir for vanskelig å få øye på Merkur nå i september, blir neste mulighet 1. desember i år. Da er Merkur aftenstjerne, og står noe lengre fra sola.
