Lever vi i et ormehull?

Vårt univers kan ligge som en kinesisk eske inne i et såkalt ormehull i et større univers, foreslår ny teoretisk modell.

Publisert
"Et sort hull vil ikke kunne sees i seg selv, men oppdages ved at de sterke tyngdekreftene avbøyer lysstråler fra objekter som ligger bak."
"Et sort hull vil ikke kunne sees i seg selv, men oppdages ved at de sterke tyngdekreftene avbøyer lysstråler fra objekter som ligger bak."

Kanskje oppstod ikke universet i et stort smell for over 13 milliarder år siden, kjent som The Big Bang.

Den amerikanske fysikeren Nikodem Poplawski foreslår isteden at det hele startet da en stor stjerne kollapset i et større univers.

Sett utenfra ville den kollapsede stjernen oppføre seg akkurat som et sort hull, der tyngdekreftene blir så sterke at stoffet i stjernen klemmer seg selv sammen til et uendelig lite punkt.

Hvite hull

Men teorien til Poplawski foreslår at slike tilsynelatende sorte hull i noen tilfelle kan være det forskerne kaller hvite hull.

I slike hvite hull dannes såkalte Einstein-Rosen-bruer, bedre kjent som ormehull, eller snarveier gjennom tid og rom.

Denne figuren er en analogi som illustrerer hvordan et ormehull kan lage en snarvei gjennom et todimensjonalt rom, den grønnrutede overflaten, som krummer seg gjennom en høyere, tredje dimensjon. Vi må forestille oss at vårt tredimensjonale rom tilsvarende kan krumme seg i en fjerde dimensjon. (Illustrasjon: Benji64, Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)
Denne figuren er en analogi som illustrerer hvordan et ormehull kan lage en snarvei gjennom et todimensjonalt rom, den grønnrutede overflaten, som krummer seg gjennom en høyere, tredje dimensjon. Vi må forestille oss at vårt tredimensjonale rom tilsvarende kan krumme seg i en fjerde dimensjon. (Illustrasjon: Benji64, Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

I slike ormehull kan nye universer oppstå, ifølge en nyhetsmelding på nettsidene til tidsskriftet Science.

Teorien for alt

Denne teorien kan løse flere problemer som fysikerne har slitt med.

Ett problem er at tyngdekraften ikke kan forenes med de andre grunnleggende krefter i universet: kreftene som virker i atomkjernene og de elektromagnetiske kreftene.

Men hvis et annet univers fantes før vårt eget, kan tyngdekraften spores tilbake til et punkt hvor alle kreftene forenes, ifølge artikkelen.

En slik forening kan bringe forskerne ett skritt nærmere drømmen om ”teorien for alt” (Theory of everything, TOE).

Ut av ormehullet?

Et annet problem er at vårt univers utvider seg raskere og raskere, selv om tyngdekraften burde bremse denne utvidelsen.

Forskerne har foreslått at utvidelsen skyldes en teoretisk ”mørk energi”.

Ideen om at universet er inne i et ormehull, tilbyr en annen forklaring. Ormehullet utvider seg nemlig i begge ender, og hvis universet er på vei ut av ormehullet, kan dette forklare utvidelsen.

Den nye teorien presenteres i en artikkel i tidsskriftet Physics Letters B den 12. april.

Referanser/lenker:

Nikodem J. Popławski: Radial motion into an Einstein–Rosen bridge, Physics Letters B

Nyhetsartikkel i Science