Hvem eier månen?

Kappløpet om månen har startet. Eierskapet må defineres, hevder forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Buzz Aldrin fotografert av Neil Armstrong etter landingen med Apollo 11. Armstrong ble den første til å sette føttene (den venstre foten først) på månen 20. juli 1969. Foto: NASA Kennedy Space Center (NASA-KSC)"

Månen har igjen blitt ett attraktivt reisemål.

USA skal bygge en permanent bemannet månebase innen 2020. Kina lover full landing med mannskap før 2017, og India skjøt opp sin først romsonde til månen for bare to måneder siden.

Hvem som egentlig eier månen er derfor blitt et mer påtrengende spørsmål enn før.

Nå har forsker og jurist Virgiliu Pop skrevet bok den manglende eiendomsretten i det ytre rommet.

Alle eier månen

I dag er månens territorium kun regulert i FNs konvensjon om månen og andre himmelelegemer fra 1979, populært kalt Moon Treaty - måneavtalen.

Her heter det at månen og dens ressurser er menneskehetens felles arv. Ingen stater kan hevde suverenitet over månens territorium ved okkupasjon eller på andre måter.

Problemet er at denne konvensjonen ikke er ratifisert av de tunge romfartsnasjonene.

Verken USA, Kina eller Russland har underskrevet eller innlemmet konvensjonen i sitt nasjonale lovverk.

Det vil i praksis si at det hersker lovløse tilstander i det ytre rom.

Skjerp regelverket

Nå hevder forsker og jurist Virgiliu Pop ved Det rumenske romfartssenteret (ROSA) at dagens konvensjoner som regulerer månen er svært begrenset. Pop er en av verdens fremste eksperter på jus i verdensrommet.

Pop påpeker at konvensjonen ikke tematiserer landrettigheter på månen, og at dette vil bli et problem om en 15 års tid.

Pop foreslår en utvikling av eiendomsretten i verdensrommet. Han diskuterer hvorvidt dette bør gå via det nasjonale lovverket. Kollektivt eierskap har han liten tro på. 

-Tross noble idealer om likhet for alle, har prinsippet om fellesarven i Moon Treaty flere mangler enn fortrinn, sier han til SPACE.com.

I boken diskuterer han også hvorvidt noen eier asteroidene og kometene, eller om disse “flytende godbitene” er fritt vilt for erobringsvillige romfartsaktører.

Reguler kunnskapen

- Rettighetene til månen er et problem som verdenssamfunnet må ta innover seg, mener romfartsekspert og sivilingeniør Erik Tandberg ved Norsk romsenter.

Tandberg deler Pops vurdering om at dagens Moon Treaty er for upresis på en rekke områder.

- Hva legger FN egentlig i at månen er vår felles kulturarv? Og har alle et likt ansvar for den? Her er konvensjonen uklar, sier Tandberg til forskning.no.

Han mener likevel at månen ikke kan bli et nasjonalt territorium.

- Det vil være helt umulig å dele månen mellom alle verdens land. Jeg tror heller på en regulering av den kunnskapen som nasjonene får fra sin virksomhet på månen. Det bør være en plikt for alle å stille sine forskningsresultater og teknologi til rådighet for alle verdens nasjoner.

I Moon Treaty heter det at utforskningen av månen skal komme hele menneskeheten til gode.

Den skal med andre ord tjene alle staters interesser, uavhengig av deres økonomiske og vitenskapelige utvikling.

- Jeg tror dette er en riktig vei å gå. Men reguleringen må strammes til, mener Tandberg

Kjøp ei land på månen

Et annet argument for å ta debatten om eierskap på alvor, er alle de useriøse selskapene som selger eiendommer på månen. For rundt 200 kroner kan du bli den heldige eier av ett mål tomt…

- Det er påfallende mange mennesker som har latt seg lure. Det finnes amerikanere som har brukt tusenvis av dollar i god tro om at de investerer i eiendom på månen, hevder Tandberg.

Norge er heller ikke blant de 13 statene som har ratifisert  FNs Moon Treaty.

- Vi har nok ikke hatt et påtrengende behov, våre interesser i månen er relativt beskjedne sett i verdenssammenheng,  legger Tandberg til.

Renessanse for mennesker på månen

Hittil har ingen oppholdt seg på månens overflate i mer enn 72 timer. Det skjedde i 1972 da NASA sendte opp Apollo 17. Dette var den siste menneskelandingen på månen.

USA ønsker nå å bygge en permanent bemannet base på månen som gjør det mulig for menneskene å oppholde seg der i lengre perioder.

Man planlegger å starte byggearbeidet i 2020, når utviklingen av ny raketteknologi gjør forflytning av personell og komponenter mulig.

- Amerikanerne vil  bygge observatorier slik at de kan studere om det er liv på andre planeter i andre solsystemer enn vårt eget. Månen er også tenkt som en utskytningsbase for romferder til Mars.

- Utforskning av mineraler og isotopen helium 3 står også sentralt. Helium 3 finnes knapt på jorda, kan Tandberg fortelle til forskning.no

Referanse:

Virgiliu Pop. Who Owns the Moon? Extraterrestrial Aspects of Land and Mineral Resources Ownership. Springer 2008.

Powered by Labrador CMS