Gigantkollisjon kan ha vært årsaken til voldsom stråling på 700-tallet

I middelalderen ble Jorda plutselig ramma av store mengder stråling - nå tror forskere at et gammaglimt kan ha hatt skylda.

Publisert
Sånn ser maler Dana Berry for seg at en kollisjon mellom to nøytronstjerner kan se ut. Nå tror forskere at dette kan ha skjedd - i vår galakse - for bare drøyt 1200 år siden. (Foto: NASA)
Sånn ser maler Dana Berry for seg at en kollisjon mellom to nøytronstjerner kan se ut. Nå tror forskere at dette kan ha skjedd - i vår galakse - for bare drøyt 1200 år siden. (Foto: NASA)

I samarbeid med:


 

Denne saken er produsert av NRK.

I år 774 eller 775 ble Jorda truffet av store mengder stråling, men de drøyt 200 millioner menneskene som befolka planeten på den tida merka sannsynligvis ingenting.

Nå har to astronomer kommet fram til at et gammaglimt - den kraftigste eksplosjonen vi vet om i hele universet - kan ha vært årsaken.

Fra verdensrommet

I fjor ble det oppdaga uvanlig høy konsentrasjon av karbon-14-isotopen i enkelte årringer - de som ble danna rundt år 775 - i cedar-trær i Japan.

Det ble også funnet uvanlig mye beryllium-10 i et islag på Antarktis, og iskjernedata avslørte at dette kunne dateres tilbake til samme tid.

_____________________

Les hele saken på NRK.no