Universet er enormt. Bare vår egen galakse Melkeveien inneholder 200 milliarder stjerner, og mange av dem har antageligvis planeter. I tillegg har verdensrommet eksistert ufattelig lenge: rundt 14 milliarder år.

Oddsen for at verden har fostret flere sivilisasjoner av intelligente vesener burde være skyhøy.

For litt over hundre år siden var mange forskere og folk flest overbevist om at universet var fullt av intelligent liv.

Men så begynte vi å se nøyere etter.

Ingen by på månen

Da astronomene fikk bedre utstyr, ble det klart at stadig flere lovende spor ikke levde opp til forventningene.

Snart viste teleskopene at de karakteristiske tegningene på måneoverflata ikke var landbruksområder og en diger by, som noen hadde trodd. De myteomspunne kanalene på Mars var heller ikke vanningssystemer bygd av marsboere.

Selv om blikket vårt mot rommet er blitt både skarpere og dypere, og vi til og med har egne prosjekter som leter etter tegn til intelligens der ute, har det ikke dukket opp et eneste skikkelig spor etter utenomjordiske. Og det er vel litt merkelig?

Med all den romforskningen vi driver med, burde vi vel i det minste ha plukket opp en og annen utenomjordisk radiohit eller bruddstykker av en realityserie fra planeten Zorgh?

Dårligere odds

Terje Wahl ved Norsk romsenter mener oddsene for at det skal finnes intelligente aliens har falt etter hvert som forskerne har undersøkt både rommet og livet på jorda.

- Forståelsen av hvor utrolig mange stjerner det er i verdensrommet kom nok tidligere enn forståelsen av hvor komplisert liv er, sier han.

Dessuten har synet på solsystemer endret seg i løpet av de 10 til 15 siste åra, etter at forskerne begynte å finne planeter rundt andre stjerner. I dag vet vi om flere hundre.

- Før trodde vi at solsystemet vårt kanskje var typisk. Vi hadde jo bare ett eksempel å gå ut ifra. Men det er det ikke. Det finnes veldig mange andre typer solsystemer.

Tida teller

Mange av de fremmede planetene er gasskjemper som subber tett rundt stjerna si. Der er det null plass til liv slik vi kjenner det. De aller fleste steinplaneter som er funnet ser heller ikke ut til å være egnede som levesteder.

- Vi har fått en større forståelse av hvor mange faktorer som har klaffet for at livet skulle utvikle seg slik det har på jorda, sier Wahl.

Det gjør nok at dagens forskere har mindre tro på at det skal finnes intelligent liv i rommet. Men det er et annet spørsmål som kanskje er like interessant, fortsetter Wahl:
- Hva er sannsynligheten for at en slik art skulle eksistere lenge nok til å snakke med oss? Hvor lenge varer en sivilisasjon?

Kosmisk monolog

Kunnskapen vi har i dag, sier at ingen signaler kan bevege seg fortere enn lyset. Og selv om lyset raser av sted i ufattelig hastighet, så bruker det likevel lang tid på å krysse de enorme avstandene i universet.

- Det tar lyset ett sekund å nå til månen og åtte minutter til sola. Men det er fire år til nærmeste stjerne, sier Wahl.

De aller, aller fleste stjernene i Melkeveien ligger hundrevis eller tusenvis av lysår unna, og ser vi etter stjerner i andre galakser må vi millioner av lysår av gårde. Dersom vi virkelig får inn radiosignaler – som beveger seg i lyshastigheten – fra intelligente romvesener, kan det altså godt hende at informasjonen er tusen år gammel.

Skulle vi forsøke å svare, ville det gå nye tusen år før beskjeden kommer fram.

- Det blir fort mye enveissnakking, sier Wahl.

Radioperiode

Vi vet jo ikke engang om de fremdeles er der. Det kan skje temmelig mye med en sivilisasjon i løpet av så langt tid. Bare tenk på våre egne sysler på kloden.

.

Menneskeheten sendte ut sine aller første radiosignalene rundt år 1900. Og det var først for rundt 50 år siden at vi virkelig begynte å strø om oss med signaler fra radio og TV-sendinger.

Dermed er det heller ikke store sjansen for at vi er blitt oppdaget av andre arter som står på sin egen planet og glaner. Innenfor en radius på rundt 50 lysår jorda finnes det bare rundt 2000 stjerner, og sjansen for at en av disse har et solsystem med intelligent liv er ikke særlig stor.

Og nå er vi allerede i ferd med å bytte ut teknologien vår, slik at de karakteristiske radiosignalene etter hvert forsvinner.

Dersom noen leter etter oss på samme måten som vi leter etter dem, får de altså kanskje bare 100 år på å klare det. På denne måten kan vi også ha gått glipp av radioperioden til en annen sivilisasjon. TV-sendingene deres kan for eksempel ha nådd oss fra år 1266 til 1394.

Ingen planer

Det kan altså se ut til at vi må forberede oss på å leve mutters alene i rommet. Likevel mener ei gruppe astronomer at vi kanskje ikke bør bli for komfortable med tanken.
I januar holdt forskerforeningen Royal Society en stor konferanse i London, nettopp for å diskutere hvordan vi skal takle signaler fra en annen sivilisasjon.

- Ingen regjeringer har planer for hva de skal gjøre dersom intelligent utenomjordisk liv blir oppdaget, sier astrofysikeren Martin Dominik fra University of St Andrews til tidsskriftet Nature.

De eneste rådene som finnes i dag er et dokument fra forskere på SETI, et prosjekt som leter etter intelligente radiosignaler fra rommet. De anbefaler at vi først undersøker om signalene virkelig er fra utenomjordiske, at vi så sender raske beskjeder om funnet til resten av verden, men at vi lar være å svare med det samme.

Og det siste kan nok være et godt råd. For hva skulle vi svare? Og på hvilket språk? Vi burde kanskje til og med vurdere å ikke svare i det hele tatt. Det er jo slett ikke sikkert at de andre er vennligsinnede.

Dominik håper konferansen skal vekke interessen til de som styrer verdens land.

Viktig avstand

Wahl fra Romsenteret tror det første man ville gjort var å finne ut hvor langt det var til signalene.

- Man kunne enten samkjøre antenner på jorda eller sende ut satellitter i passelig avstand fra jorda så man kunne peile avstanden.

- Dette kunne sin om det er meningsfullt å starte kommunikasjonen, og om det er mulighet for at vi kan møtes.

Hvis signalene kommer langt utefra, kan eventuell kommunikasjon ta hundrer eller tusener av år, dersom sivilisasjonen i det hele tatt eksisterer fortsatt. Så selv umisskjennelige utenomjordiske anrop trenger ikke få noen praktisk betydning for oss på jorda.

Men vissheten om at vi ikke er alene vil nok kunne gjøre noe med vårt eget verdensbilde og påvirke både filosofi, kultur og religion. Og det er nok uansett vanskelig å spå hvordan vi virkelig reagerer dersom det ramler inn en fremmed romsonde eller radiobeskjeder fra ET.

For ikke å snakke om hva de måtte tenke hvis de oppdaget oss!

Kan det kanskje være grunne til at vi ikke har hørt noe fra det ytre rom? Vi kan jo bare minne om det etter hvert mye siterte visdomsordet fra tøykatten i tegneserien Tommy og Tigeren:

”Noen ganger tenker jeg at det sikreste tegnet på at det finnes intelligent liv andre steder i rommet, er at ingen av dem har forsøkt å kontakte oss.”