Det urgamle støvkornet er her sett gjennom et elektronmikropskop, og er i virkeligheten rundt åtte millionerdeler av en meter bredt.
Det urgamle støvkornet er her sett gjennom et elektronmikropskop, og er i virkeligheten rundt åtte millionerdeler av en meter bredt.

Dette støvkornet kan være mye eldre enn vårt eget solsystem

Det kan ha reist rundt i 9 milliarder år før det havnet under forskernes mikroskoper.

Publisert

Selv om du kanskje tenker at verdensrommet mellom planetene og stjernene er tomt rom, er det direkte feil.

Dette «tomrommet» inneholder nemlig både gass og en liten andel støv, bare i mye lavere konsentrasjoner enn det vi er vant med.

Det kalles gjerne interstellar materie, men det er egentlig en guffe av grunnstoffer og bittesmå partikler som reiser de kosmiske avstandene mellom stjernene.

Støvkorn som flyter ute i verdensrommet kan eksistere i ufattelig lang tid, så lenge de ikke blir del av noe større. Grunnstoffene i støvet blir skapt i supernovaer, gigantiske stjerneeksplosjoner som slynger det ut i verdensrommet.

Vårt eget solsystem begynte å ta form for rundt 4,5 milliarder år siden, da støv og gass kollapset sammen til vår egen sol. Solen hadde en skive med materie rundt seg, som etterhvert dannet alle planetene, asteroidene og alt det andre som utgjør dagens solsystem.

Men det meste av dette interstellare støvet overlever ikke i sin opprinnelige form, det blir varmet opp og endret i prosessen med å bli en del av noe større.

Likevel kan forskere fortsatt finne støvkorn som nesten har holdt seg uforandret siden denne meget turbulente tiden i solsystemets historie.

Og et sted man kan finne disse merkelige støvkornene er inne i meteoritter. En stor forskergruppe har undersøkt disse reisende støvkornene som har blitt hentet ut av diger meteoritt som krasjet inn i jorden i 1969.

Dette er et nærbilde av Hestehode-tåken – en diger samling kosmisk støv som er avbildet av Hubble-teleskopet. Her er størrelsesforholdene helt annerledes, denne tåken er rundt et lysår på tvers.
Dette er et nærbilde av Hestehode-tåken – en diger samling kosmisk støv som er avbildet av Hubble-teleskopet. Her er størrelsesforholdene helt annerledes, denne tåken er rundt et lysår på tvers.

Kosmisk bombardering

Den kalles Murchison-meteoritten, og slo ned over Australia for mer enn 50 år siden. Mer enn hundre kilo med stein fra denne meteoritten ble samlet sammen etter krasjet.

En forskergruppe, som blant annet består av tyske og amerikanske forskere, har identifisert mange slike langtreisende partikler inne i steinen.

De nye funnene er beskrevet i en forskningsartikkel i tidsskriftet PNAS, og forskerne har prøvd å finne ut mer om hvor disse kornene kommer fra og hvor gamle de er.

Støvet har noen helt spesielle egenskaper som gjør at det skiller seg ut fra resten av meteoritten. Dette støvet har blitt bombardert med høyenergisk kosmisk stråling i flere hundre millioner år, kanskje milliarder av år. Slik stråling slår atomer fra hverandre.

Disse atom-fragmentene bygger seg opp, og teorien er at forskerne kan kalkulere omtrent hvor lenge støvkornene har vært eksponert for strålingen i verdensrommet, før de ble låst inne i meteoritten.

Meteoritten er sannsynligvis rundt 4,6 milliarder år gammel, helt fra solsystemets tidlige begynnelse, ifølge Scientific American. Murchison-meteoritten er en slags kjendis-meteoritt, og har vært forsket på i mange år. Det finnes mye materiale fra den, og selve nedslaget ble også dokumentert da det skjedde.

Store usikkerheter

Det er vanskelig å datere disse kosmiske mini-reisende, og forskerne kan bare gi grove estimater.

Forskerne har fokusert på korn av silisiumkarbid, og de identifiserte 40 forskjellige varianter av slike korn som bar preg av å ha vært på langtur.

En del av den kjente Murchison-meteoritten. Støvkornene ble hentet ut av en del av denne meteoritten, men om det var den som er avbildet er ukjent. Akkurat denne delen av meteoritten er utstilt på et museum i Washington i USA.
En del av den kjente Murchison-meteoritten. Støvkornene ble hentet ut av en del av denne meteoritten, men om det var den som er avbildet er ukjent. Akkurat denne delen av meteoritten er utstilt på et museum i Washington i USA.

Tidligere forskning sier at slikt støv kan sveve rundt i 100-200 millioner år før de blir del av noe annet, en annen stjerne eller meteor, og det meste av støvet tilbrakte mindre enn 300 millioner år ute i verdensrommet før det ble låst inne i Murchison-meteoritten.

Men noe av støvet, under en tidel, kan ha tilbrakt et sted mellom en og fem milliarder år ute i de store avstandene mellom stjernene før solsystemet ble til.

Dette betyr at disse kornene har unngått å bli ødelagt av for eksempel sjokkbølger fra supernovaer på deres reise gjennom rommet. Sannsynligvis eksisterte en del av dette støvet som større biter med materie, før de har blitt brutt fra hverandre gjennom et hav av tid.

Referanse:

Heck mfl: Lifetimes of interstellar dust from cosmic ray exposure ages of presolar silicon carbide. PNAS, 2020. DOI: 10.1073/pnas.1904573117