Vi skal ikke lete langt unna hvis vi skal finne liv på andre planeter. Livet vil spre seg fra naboplanet til naboplanet, argumenterer en gruppe fysikere. (Illustrasjon: Microstock)
Livet kan spre seg som et virus i galaksen
Meteorer kan frakte liv med seg fra planet til planet, mener to fysikere. Slik blir livet spredd rundt i galaksen.
Fakta
Forskere fant 19 forskjellige aminosyrer – en type som blant annet inngår i celler – i restene fra en meteor som slo ned i det nordlige Sudan i 2008. Aminosyrene hadde et spesielt kjemisk kjennetegn som man sjelden finner på jorden. Det var et tegn på at aminosyrene faktisk var en del av meteoren.
En meteor, Murchison, som slo ned i Australia i 1969, inneholder om lag 70 aminosyrer og stoffene uracil og xantin, som er viktige elementer i DNA og RNA.
Aminosyrer er de bestanddelene celler bruker til å lage proteiner.
Kilde: Den Store Danske og Space.com
Fakta
Jorden har blitt rammet av en meteor med en diameter på om lag ti kilometer for to milliarder år siden. Men man har også funnet meteorkrater på opptil 300 kilometer i diameter.
De har ha hatt kraft nok til å slynge opp nye meteorer.
Kilde: ku.dk
Fakta
En komet består av is og stein og beveger seg i en elliptisk bane rundt solen. Når den er tettest på solen, smelter isen og etterlater en hale man kan se fra jorden.
En meteor er et himmellegeme som har beveget seg inn i atmosfæren på en planet. Det er også dem man kjenner som stjerneskudd. De brenner ofte opp når de treffer atmosfæren. Hvis en meteor slår ned på jorden, heter den steinen som blir igjen, en meteoritt.
En asteroide er en småplanet i kretsløp om solen. Den kan være flere kilometer i diameter. De er større enn kometer og består som regel av metall og stein.
Kilde: Den Store Danske
Du har kanskje sett Hollywood-filmer hvor et virus først inntar Afrika, så Europa og så resten av verden. Noe lignende kan kanskje skje ute i universet – men i stedet for et virus, er det livet som sprer seg. Det mener to forskere som har laget en ny matematisk modell.
Fra hver planet der livet finner et fotfeste, vil det kunne spre seg i alle retninger via meteorer.
– Livet kan spre seg fra solsystem til solsystem i et mønster som kan sammenlignes med en epidemi. Galaksen kan bli infisert med lommer av liv, sier Abraham Loeb til Techtimes.com. Han er professor ved Harvard University og en av to forskere bak den nye artikkelen.
I så fall bør vi se mot nabolaget i galaksen hvis vi ønsker å finne liv på andre planeter, sier den andre i forskerduoen, Henry Lin.
– Hvis du har en virus, er det sannsynlig at en av naboene dine også har det. Siden det er liv på jorden, er det en god sjanse for at en av naboene våre har det, sier Lin, som er forsker ved Harvard University, til Techtimes.com.
Livet bobler opp
Den nye matematiske modellen tar utgangspunkt i den vitenskapelige teorien «panspermia»: at livet har blitt transportert til jorden via meteornedslag, og at livet kan spre seg videre via meteorer.
Forskerne lagde en matematisk modell og kunne se at livet vil spre seg i et mønster som minner om et virusutbrudd. Det vil spre seg som bobler som vokser til alle kanter, skriver forskerne.
Studien er tilgjengelig på nettstedet arXiv, der forskere kan laste opp egne artikler. Artikkelen har altså ikke gjennomgått fagfellevurdering enda.
Når en meteor rammer en planet med stor nok kraft, kan små biter av planeten bli sendt ut i verdensrommet. Dermed kan livet spre seg fra planet til planet, sier professor Kai Finster fra Aarhus Universitet. Han har ikke vært med på studien selv.
– Et meteornedslag vil i prinsippet kunne produsere andre himmellegemer, som får nok fart av nedslaget til å forlate planetens gravitasjonsfelt. Deretter kan de treffe en annen planet. En forutsetning er at den kan passere den nye planetens atmosfære uten å brenne opp, sier Finster, som er professor i astrobiologi.
Slike store nedslag skjedde kanskje på jorden for flere milliarder år siden.
Det er en spennende tanke, mener Finster.
– Hvis livet på jorden stammer fra et meteornedslag, er det større sannsynlighet for å finne liv i nabolaget vårt.
– Det betyr også at det vil være et slektskap mellom planetene. Jo mindre avstanden er, desto tettere vil det være, ifølge modellen. En test av modellen ligger likevel ikke like rundt hjørnet, siden det krever at vi undersøker andre planeter utenfor solsystemet, sier Finster.
Mangler bevis
De livstransporterende asteroidene eller kometene (se faktaboks) vil sannsynligvis ikke forbli i solsystemet vårt, men vil kunne spre seg ut i galaksen. Det mangler imidlertid observasjoner som kan bekrefte ideen, mener en annen forsker.
– Det er sannsynlig at vi har byttet asteroider eller kometer med andre solsystemer i galaksen. Vi mener det finnes en sky av kometer og asteroider som går i bane rundt sola, og de kan godt ha blitt fanget av inn av andre solsystemer. Spørsmålet er om det har vært liv eller byggesteiner til liv på dem, sier førsteamanuensis Uffe Gråe Jørgensen fra Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet. Han fortsetter:
– Det er vanskelig å observere dette. Men hvis vi en dag finner en meteoritt med et innhold som er annerledes enn planetene i solsystemet vårt, vil det være en indikasjon.
Ideen er ikke kontroversiell
Ideen om at livet sprer seg fra planet til planet, er egentlig ikke så kontroversiell, ifølge professor Peter Nielsen fra Københavns Universitet. Han forsker selv på hvilke betingelser som må være til stede for at liv kan utvikle seg.
– Det er funnet aminosyrer og andre organiske stoffer i meteornedslag. Så det er ganske sannsynlig at noen av komponentene til liv kan spre seg via meteorer. Det er likevel et langt skritt fra slike komponenter til liv, og vi forstår ikke denne delen av prosessen – altså hvordan liv oppstår ut av organiske stoffer, sier Nielsen, som er professor ved Institutt for cellulær og molekylær medisin på Københavns Universitet.
Levende celler kan muligens ha blitt transportert til jorden fra et annet sted i galaksen, sier Nielsen.
– Liv i form av bakterier og sporer kan overleve de mest utrolige ting. Men den kraftige strålingen i rommet vil kanskje ødelegge cellene, særlig DNA-et, før de når frem, sier Nielsen.
Noen bakterier kan overleve i radioaktivitet i lang tid, forteller førsteamanuensis Uffe Gråe Jørgensen.
– Bakterier har overlevd på utsiden av romstasjonen Mir i et halvt år. Forskere har også etterlignet betingelsene på en meteor og undersøkt om bakteriene vil kunne klare en tur gjennom atmosfæren og nedslaget. Det ser ut til at de vil klare det, sier Jørgensen.
Referanse:
Henry W. Lin og Abraham Loeb: Statistical Signatures of Panspermia in Exoplanet Surveys. arXiv, august 2015. DOI: 10.1088/2041-8205/810/1/L3. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
