Se gigantisk komet i møte med Sola

Den suverent flotteste kometen som noen gang er sett med solsonden SOHO leker med livet akkurat nå, mens den sneier den brennende kula midt i solsystemet. Du kan følge dødsdansen på nettet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kometens lysstyrke er enorm, med et hode som er noe av det bredeste som er observert på kometer, og en svært lyssterk hale som er mange millioner kilometer lang.

Den har besøkt de solnære områdene minst en gang før - for ca. 37 000 år siden.

C/2002 V1

Til nå har bare de mest ihuga stjernekikkerne sett dette siste innen frosne snøballer i verdensrommet; nemlig den digre kometen C/2002 V1 (NEAT).

Siden januar har den lusket rundt nær grensen for hva det nakne øyet klarer å se på aftenhimmelen, men nå har alt blitt mye enklere. Kometen har nemlig forvillet seg inn solobservatoriet SOHOs synsfelt, og dermed går selvmordskandidatens dramatiske ferd for åpent kamera.

Ingen vet hvordan kometen vil oppføre seg når den kommer svært nær Sola. Kanskje går den i oppløsning foran øynene våre, kanskje blir den gigantisk. Du kan følge med ved å klikke på lenkene nederst.

"Oppe til høyre ser du kometen C/2002 V1 (NEAT) fotografert fra SOHO den 18.02.2003. Sirkelen til venstre dekker Sola, som er 1,4 millioner kilometer bred, eller 109 ganger bredere enn jordkloden. Streken tvers over kometens hode skyldes at lysstyrken metter instrumentene på SOHO. (Foto: SOHO/ESA/NASA)"
"Oppe til høyre ser du kometen C/2002 V1 (NEAT) fotografert fra SOHO den 18.02.2003. Sirkelen til venstre dekker Sola, som er 1,4 millioner kilometer bred, eller 109 ganger bredere enn jordkloden. Streken tvers over kometens hode skyldes at lysstyrken metter instrumentene på SOHO. (Foto: SOHO/ESA/NASA)"

- Den suverent flotteste

- Over 500 kometer er oppdaget med solsonden SOHO, men C/2002 V1 er den suverent flotteste, mener Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

The Solar and Heliospheric Observatory (SOHO) er en romsonde fra European Space Agency (ESA) og den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Ett av instrumentene i sonden inneholder en solkikkert som blokkerer ut selve solen, og skaper en kunstig total solformørkelse.

Dette gjør det mulig å studere solens ytre atmosfære, og utviklingene der. Som en bonus er dette også et spektakulært instrument for å observere kometer, fordi det kombinerer høy følsomhet med et stort synsfelt.

SOHO svever 1,5 millioner kilometer ute i rommet, og tar bilder som sendes ned til bakken hele tiden, og legges ut på Internett. Dermed kan vi få oppleve det spektakulære showet fra lenestolen.

Kan bli revet i fillebiter

Det store gravitasjonsfeltet rundt Sola er den sentrale kraften bak kometenes baner. Astronomene tenker ofte på kometene som isete budbringere, ofte fra de ytterste delene av solsystemet.

Kometen C/2002 V1 passerer i dette øyeblikk veldig nærme Sola. Den passerer med mindre enn en tiendedel av avstanden mellom Jorda og Sola - bare 15 millioner kilometer fra den glødende stjerna.

Faktisk er det en liten sjanse for at Solas gravitasjonsfelt river hele isklumpen i fillebiter. Det er altså ikke sikkert at den overlever den farefulle ferden.

Kometen ble først oppdaget 6. november 2002, med NASAs Near Earth Asteroid Tracking-program som leter etter nærgående og farlige asteroider. Kometen kommer ikke til å komme nær Jorda.

Snøballer i rommet

"Romsonden SOHO overvåker Sola kontinuerlig. (Illustrasjon: SOHO/ESA/NASA)"
"Romsonden SOHO overvåker Sola kontinuerlig. (Illustrasjon: SOHO/ESA/NASA)"

Når kometer kommer så nær Sola som denne gjør, går fordampingen nærmest amok, og aktiviteten blir voldsom. Ingen vet hvor lyssterk kometen vil bli eller hvor lang halen blir.

Kometer er klumper av frossen gass og frossent vann, blandet med litt støv. De stuper inn fra de kalde og fjerne områdene i solsystemet, utenfor planeten Neptun. I størrelse varierer de fra kampesteiner til store fjell, og enda større.

Astronomene tror kometene er gjenlevninger etter stjernetåken som utviklet seg til å danne solsystemet. Da kometene ble dannet, festet det seg støv fra stjernetåken i isen.

Kometene inneholder dermed urstoffet som planetene og Sola ble dannet av. I indre områder av Solsystemet har solvarmen blåst vekk de lette grunnstoffene og ødelagt sporene fra tilblivelsen.

Snart borte igjen

Noen ganger forårsaker en liten gravitasjonsforstyrrelse fra et annet solsystem eller en nærgående stjerne at kometer ramler innover i solsystemet.

Her sørger varmen og lyset fra Sola for at kometen begynner å fordampe, og støvet frigjøres fra overflaten - noe som danner kometens karakteristiske hale på himmelen. Ofte er det to haler; én av gass og én av støv.

Skal du se den må du hive deg rundt - torsdag 20. februar forsvinner den ut av SOHOS synsfelt igjen - dersom det er noe igjen av den, da.

Lenker:

Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO: Se årets flotteste komet
SOHO: De siste bildene av kometen
SOHO: Real time movies
NASA: Hot shots from SOHO
ESA: Surf the web to see the Sun-dancing comet
NASA: Grab a front row seat for the sun dancing comet
NASA: Near Earth Asteroide Tracking

Powered by Labrador CMS