Voyager 1 kan ha forlatt solsystemet

Den 36 år gamle romsonden er på vei ut i rommet mellom stjernene. Noen forskere mener den allerede har krysset solsystemets grenser.

Publisert
 (Foto: (Illustrasjon: NASA))
(Foto: (Illustrasjon: NASA))

Det er ingen tvil om at Voyager 1 er i ferd med å forlate redet.

Signalene romsonden sender hjem har fortalt forskerne at den beveger seg mot heliopausen – grensa der solas kongedømme slutter og interstellar materie tar over.

Her opphører stjernas magnetfelt, og solpartikler erstattes av protoner og elektroner fra kosmisk stråling.

Men når har poden definitivt tatt skrittet ut i det interstellare rommet? Det er ikke så lett å si, i og med at vi ikke er så bombesikre på hvordan denne heliopausen egentlig virker eller akkurat hvor den befinner seg.

Forskerne spår imidlertid at Voyager sannsynligvis kan registrere to fenomener idet den tumler over kanten av solsystemet: Et markant skifte i partikkelsammensetningen – hvor de solskapte partiklene forsvinner og de intergalaktiske tar over. Og en dreining i retningen på magnetfeltet.

Og i 2012 begynte forskerne å få inn tegn på at noe var i ferd med å skje.

Partikler, men ikke magnetfelt

Antallet solpartikler begynte å falle og stige gjentatte ganger. Det motsatte skjedde med mengden kosmisk stråling. Etter en måneds tid var nesten bare partiklene fra kosmisk stråling igjen. Men magnetfeltet hadde ikke endret retning.

Så var Voyager da inni eller utenfor solsystemet?

NASAs forskere konkluderte med at sonden antagelig fremdeles var i solsystemets ytterste folder, der solas magnetfelt fortsatt rår. Kanskje var Voyager inne i et område av solsystemet som tømmes for solpartikler?

Men nå mener altså et Marc Swisdak og kollegaene hans fra University of Maryland at Elvis virkelig har forlatt bygningen.

Har krysset grensa

For et par år siden presenterte de samme forskerne resultater som antydet at heliopausen slett ikke var noen ryddig grense, men et skum av magnetiske bobler.

Og nå har de beregnet at det manglende skiftet i magnetfeltets retning kan skyldes lignende fenomener, og altså ikke trenger å bety at Voyager 1 fortsatt befinner seg i solas langstrakte favn.

Tvert imot argumenterer de for at sonden krysset heliopausen den 27. juli 2012, og altså nå er på god vei ut i den virkelig store verden.

Gullplater

Uansett hvem som har rett vil den gamle traveren og søsteren Voyager 2 forhåpentligvis fortsette reisene sine utover, og sende oss enda mer informasjon om disse ukjente områdene. Begge skal ha nok elektrisk kraft og drivstoff til å holde det gående til 2020.

Om bord i Voyager 1 er ei gullplate med blant annet bilder og innspillinger av lyder og musikk fra Jorda. (Foto: NASA)
Om bord i Voyager 1 er ei gullplate med blant annet bilder og innspillinger av lyder og musikk fra Jorda. (Foto: NASA)

Og selv etter det vil de kunne fortsette å ha sin mening i rommet: Som ørsmå flaskeposter i det kosmiske havet. Sondene inneholder nemlig hver sin kapsel med informasjon til eventuelle utenomjordiske finnere.

Inni kapselen ligger det ei gullbelagte grammofonplate med 115 bilder fra jorda, samt lydopptak av alt fra bølgeskvulp og dyrelyder til musikk og hilsener på femtifem språk.

Men oddsen for at et slikt lite jordisk rusk skal ende opp i garnet til en eller annen alien, er vel heller yoctoskopisk.

Referanse:

M. Swisdak, J. F. Drake & M. Opher, A porous, layered heliopause, The Astrophysical Journal Letters, 774, 1. September 2013.