Galaksen er et enormt stjernesystem bygd opp av Solen, sammen med nærmere 300 milliarder andre stjerner og store mengder gass og støv.
Melkeveien er over 10 milliarder år, og er dobbelt så gammelt som solsystemet.
Galaksen ser ut som en spiral med en kjerne som ligner på to tallerkener som hviler mot hverandre.
Melkeveien kalles derfor en stavspiralgalakse.
Solsystemet vårt ligger i en av spiralarmene som krummer seg ut fra kjernen.
Astronomene er ganske sikre på at det ligger et sort hull i midten av Melkeveien. Dette tror de fordi det sendes ut en meget sterk stråling fra et veldig lite område. Hullet veier like mye som tre millioner soler og har en enorm kraft.
Navnet kommer fra det greske ordet «Galaxias kyklos» som betyr «Sirkelen av melk».
(Kilder: Norsk Romsenter og Store norske leksikon)
I samarbeid med NRK
Det er et internasjonalt forskningsteam, ledet av professor Heidi Jo Newberg ved Rensselaer Polytechnic Institute i New York, som har avdekket de nye dimensjonene på vår egen galakse.
– Melkeveien er ikke bare en flat skive av stjerner, den er bølget. Når vi ser utover fra solen, kan vi se minst fire krusninger, sier Newberg til nettstedet phys.org.
Forskerne kan bare studere en del av Melkeveien ved hjelp av disse dataene, men antar at det samme mønsteret gjelder for hele galaksen.
150.000 lysår i diameter
Funnene viser at kjennetegn ved galaksen som tidligere er identifisert som ringer, egentlig er en del av det galaktiske systemet.
Astronomene har oppdaget at tallet på stjerner raskt avtar når avstanden fra sentrum av galaksen er på 50.000 lysår. Men så, cirka 60.000 lysår fra sentrum, kommer det til syne en ny ring av stjerner.
Tettheten av lys som er oppdaget i Melkeveien, avslører at galaksen har en annen form, noe som gjør at forskerne mener den er 50 prosent større enn først antatt. (Foto: (Illustrasjon: Rensselaer Polytechnic Institute))
– Det vi ser, er at denne synlige ringen faktisk er en krusning i skiven, og det kan godt være at det er flere krusninger lenger ut som vi ennå ikke har sett, sier en av forskerne, Yan Xu, til nettstedet.
Galaksekollisjon
Det er denne oppdagelsen som gjør at størrelsen på Melkeveien nå kan justeres.
Til nå har man antatt at galaksen har hatt en diameter på rundt 100.000 lysår, mens funnene til Newberg og hennes team viser at den er minst 150.000 lysår.
Forsker Håkon Dahle ved institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo ser på funnene som interessante og mener de kan gi oss et mer detaljert og komplekst bilde av galaksen vår.
– En teori er at bølgene forårsakes av mindre galakser som kolliderer med Melkeveien. Man tror disse har mye mørk materie, og hvordan dette påvirker stjernene i vår egen galakse, er svært interessant, sier Dahle til NRK.
Rekonstruere historien
Satellittprogrammet Gaia i regi av European Space Agency (ESA) er i gang med å studere en milliard stjerner i galaksen vår. I løpet av fem år skal det samle informasjon om stjernenes posisjon, bevegelse og kjemiske sammensetning.
I lys av dette ser Dahle de nye funnene om størrelsen på Melkeveien som en spennende forsmak på hva vi kan forvente oss av opplysninger om galaksen vår i fremtiden.
– Med stadig mer kunnskap om stjernenes opprinnelse, vil vi til slutt kunne rekonstruere historien og se hvordan galaksen ble dannet, sier Dahle.
Se video: Melkeveien slik European Space Agency, ESA, ser den
