Solen vår ikke så unik

Omfattende sammenlikning av solen og andre stjerner viser at liv like gjerne kunne oppstått i et annet solsystem.

"Den livgivende stjernen vår. Foto: NASA. Forsidefoto JAXA/NASA, fra romsonden Hinode."
"Den livgivende stjernen vår. Foto: NASA. Forsidefoto JAXA/NASA, fra romsonden Hinode."

Det er forskere ved Australian National University (ANU) og University of New South Wales som i en studie har funnet at det ikke er noe spesielt med egenskapene til solen vår.

Studien så på karakteristikker som kan ha sammenheng med utvikling av liv.
For hver av karakteristikkene sammenliknet forskerne solen med alle andre stjerner som tidligere har blitt analysert.

Ganske alminnelig stjerne

- Hvis de elleve karakteristikkene vi har konsentrert oss om er de viktigste for utviklingen av liv, så viser vår studie at en stjerne ikke trenger å oppfylle noen bestemte krav og at liv like gjerne kan oppstå rundt en annen stjerne.

Det sier forsker José Robles ved det planetariske forskningsinstituttet ved ANU til forskning.no.

- Men selvfølgelig må planeten hvor liv oppstår ikke gå i bane for langt unna stjernen sin, og ikke for nærme, hvor temperaturen er for høy, sier Robles videre.

Kjendisastronom og daglig leder for Solobservatoriet, Knut Jørgen Røed Ødegaard, er enig i at solen vår er en ganske alminnelig stjerne.

- Solen vår er middels stor, er middels lyssterk og er forholdsvis stabil, sier Røed Ødegaard.

- Det at den er middels stor gjør også at solen vår har en levetid som er lang nok til at liv kan rekke og utvikle seg her, fortsetter han.

Langvarig diskusjon

Astronomer og andre forskere har lenge diskutert om det er noen spesielle egenskaper på jorda som har gjort at det kan utvikles liv her.

Robles forteller at dette er et svært vanskelig spørsmål å svare på, siden vi ikke har noen informasjon om noen planeter som likner på jorda.

Så i stedet for å prøve å finne andre planeter med liv, så sammenliknet forskerne vår egen sol, som har en planet med liv i bane rundt seg, med andre stjerner i universet.

- Etter hva vi vet så er dette den mest inngående sammenlikningen av solen og andre stjerner som noensinne er gjort, sier Robles.

Ikke så unik

For eksempel, da forskerne sammenliknet vår egen sols masse med andre stjerner, så de på massen til 125 andre stjerner.

Solens alder ble sammenliknet med de 552 andre stjernene vi vet alderen på. Resultatet var at vår sol ble til senere enn over 80 prosent av de andre stjernene.

Forskerne konkluderer med at siden solen vår ikke er så unik, så kan liv oppstå rundt nesten hvilken som helst stjerne i universet.

De mener derfor at leting etter liv i universet ikke trenger å fokuseres på planeter som går i bane rundt stjerner som likner på vår egen sol.

Men Røed Ødegaard fra Solobservatoriet legger til at det er best å begynne letingen rundt solsystemer som bare har én stjerne i seg.

- Halvparten av alle stjerner i universet er dobbeltstjerner. Det vil si at det er mer enn én sol i solsystemet deres. I disse solsystemene så er det som regel svært uregelmessige forhold, sier Røed Ødegaard.

- Derfor er det mindre sjanse for liv oppstår rundt disse dobbeltstjernene.

Størrelse og bane

Forskere har tidligere sammenliknet sola vår med andre stjerner, men de har da bare tatt én karakteristikk og så sett om andre stjerner ligner eller ikke.

José Robles tror at forskere nok var fristet til å fokusere på de karakteristikkene som gjør sola vår enestående.

- Hvis man gjør det på den måten, velger ut bare en eller to karakteristikker, så er det lett å tro at sola vår er unik og spesiell, sier Robles.

Studien fant videre ut at de mest unike karakteristikkene ved vår egen sol er dens størrelse og bane rundt sentrum av solsystemet vårt, Melkeveien.

Ifølge forskerne er solen blant de største 5 prosentene av alle stjerner, og den har også en mer sirkulær bane rundt sentrum av Melkeveien, vår galakse, enn 93 prosent av stjernene i universet.

Ifølge Røed Ødegaard så er disse to egenskapene, selv om de ikke gjør vår sol spesielt unik, allikevel viktige for utviklingen av liv:

- Vi vet ikke så mye om hva som kreves for at liv skal kunne oppstå, men noen ting er klare, sier han. Først og fremst så må den ha regelmessige forhold, så banen er svært viktig.

- En stjerne må også leve såpass lenge at liv rekker å utvikle seg, og dette henger sammen med stjernens masse, sier han.

Elleve karakteristikker

Studien, som er publisert i Astrophysics, konkluderer også med at masse sannsynligvis er en stjernes viktigste karakteristikk.

En stjernes masse bestemmer hvor sterkt den lyser, hvor varm den er, levetid, ultrafiolett stråling og temperaturen i områdene rundt stjernen. En stjerne med lav masse lyser derfor svakere enn store stjerner.

- Men når vi analyserer de elleve karakteristikkene så ser sola vår ut som en hvilken som helst stjerne. Det er ingenting som tyder på at solen vår har noen spesielle livgivende egenskaper, sier Robles.

Han sier at solen vår like gjerne kunne vært en tilfeldig stjerne fra et annet sted i universet.

Det nye vitenskapelige arbeidet er for øvrig et samarbeidsprosjekt mellom australske og europeiske forskere.
 
Referanse:

José A. Robles, et al. A comprehensive comparison of the Sun to other stars: searching for self-selection effects. Astrophysics, arXiv:0805.2962v2

Kilder:

New Scientist 

The Australian National University

Powered by Labrador CMS