Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Utfor den vestlige vingetippen til Svanen, stjernebildet som nå er høyt på høsthimmelen her i Norge, ligger en unnselig liten rødlig stjerne, helt usynlig for det blotte øye.
Men romteleskopet Kepler har fanget det svake lyset. Og hva mer er: Forskere har analysert lyset, og funnet ut at dette ikke er en enslig stjerne.
NASAs Kepler-romteleskop har oppdaget en planet hvor to soler går ned bak horisonten istedenfor bare en. Planeten kalles Kepler-16-b, og er trolig ikke beboelig. Det er en kald gassverden. Den gule dvergstjernen har en masse rundt 69 prosent av vår sol, og den røde dvergstjernen bare rundt 20 prosent. (Foto: (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech))
Science fiction blir virkelighet
Det fjerne solsystemet består av en planet som kretser om to dvergstjerner i tett runddans.
Sett fra planeten, vil de to stjernene se ut som en dobbeltsol, en rødlig og en større gulaktig. Dette synet ville lignet det Luke Skywalker opplevde fra sin hjemplanet Tatooine i den første Star Wars-filmen.
- Enda en gang har det som pleide å være science fiction blitt til virkelighet, sier Alan Boss fra The Carnegie Institution for Science, en av forskerne i teamet som har oppdaget solsystemet.
Formørkelser
Forskerne har ikke sett de to stjernene direkte gjennom romteleskopet. Det er ikke laget for stor forstørrelse, men for å samle lys. Og planeten er uansett for mørk til at lyset kan fanges opp.
Men forskerne utnytter det faktum at både stjernene og planeten roterer i et plan som ligger flatt mot synslinja vår. Det betyr at både solene og planeten glir inn foran hverandre.
Omtrent hvert 41. jorddøgn skygger de to stjernene for hverandre, annenhver gang. Når den gule stjernen formørker den røde, kan astronomene analysere lyset fra den gule og se hvor stor den er og hva slags stoffer den består av.
Motsatt kan de analysere den mindre, røde stjernen når den står nærmest og formørker den gule.
Slike formørkelser er det lysfølsomme teleskopet på Kepler perfekt tilpasset for å registrere og måle.
Den gule dvergstjerna A og den mindre røde dvergstjerna B går rundt et felles tyngdepunkt med periode omtrent 41 dager. Den Saturnlignende planeten b går i bane rundt begge med en periode rundt 7 måneder. Avstanden mellom planeten og de to stjernene er rundt halvparten av avstanden mellom jorda og vår sol. (Foto: (Figur: Per Byhring, forskning.no))
Som Saturn
Forskerne oppdaget også en tredje type sjeldnere formørkelse. Den var ikke stor. Lyset ble bare rundt to prosent svakere. Det betød at noe annet og mørkt gled foran de to solskivene.
Forskerne så også at formørkelsene ikke kom helt til samme tid hver gang. Det måtte bety at tyngdekraften fra dette mystiske mørke legemet halte og dro i stjernene, slik at de ikke roterte helt jevnt.
Disse avvikene kunne forskerne sammenholde med hvor mye lysstyrken falt, og regne seg fram til hvor stort det mørke legemet var, og i hva slags bane det gikk.
Annonse
Svaret var at det mørke legemet var en planet på størrelse med gassplaneten Saturn, den nest største planeten i vårt solsystem etter Jupiter. Og planeten gikk i bane rundt begge solene, i en avstand rundt halvparten av den som jorda har til vår egen sol.
Første gang
Slike dobbeltstjerner som formørker hverandre har vært kjent og observert lenge. Men det er første gang forskerne har brukt slike formørkelser til å finne en planet i bane rundt to stjerner.
Romteleskopet Kepler studerer spesielt området rundt nabostjernebildene Svanen og Lyren. I dette området håper forskerne å finne jordlignende planeter i vårt melkeveisystem, planeter som kanskje kan ha liv.
