Tvil rundt solstråling og klima

Sola kan påvirke klimaet annerledes enn hittil antatt, antyder ny studie. Men flere resultater trengs for å bekrefte målingene.

Publisert

Resultatene strider tilsynelatende mot sunn fornuft. Når sola lyser svakere, blir det varmere på jorda! Motsetningen kan forklares med hvilken type solstråler det er snakk om.

Dette bildet av sola i kortbølget ultrafiolett lys er tatt fra romobservatoriet SOHO i 2003. (Courtesy of SOHO consortium. SOHO is a project of international cooperation between ESA and NASA.) (Foto: (Bilde: NASA/ESA))
Dette bildet av sola i kortbølget ultrafiolett lys er tatt fra romobservatoriet SOHO i 2003. (Courtesy of SOHO consortium. SOHO is a project of international cooperation between ESA and NASA.) (Foto: (Bilde: NASA/ESA))

Det viser seg at selv om strålingen totalt går litt ned, så blir det litt mer av slike stråler som vi kan se, nemlig det synlige lyset. Dette er overraskende.

Dette lyset varmer opp de nederste luftlagene, og gjør altså jorda litt varmere. Men det er også en annen og viktigere mekanisme med i bildet.

Mindre UV gir mer ozon

Når sola lyser svakere, så avtar også den ultrafiolette strålingen mye mer enn antatt tidligere.

Mindre UV-stråling fører til at det dannes mer ozon i de høyere lagene av atmosfæren og mindre i lavere lag.

Dette kan forandre hvor energien fra UV-strålingen blir dumpet som varme i atmsofæren.

Den pulserende sola

At sola ikke lyser like sterkt hele tida, har vært kjent lenge. Den pulserer svakt, med en rytme på 11 år.

Hvert ellevte år er det maksimalt antall solflekker. Da lyser sola også litt kraftigere. Dette kalles solmaksimum, og skjer altså hvert 11 år.

Mellom hvert solmaksimum ligger et solminimum, som nå altså kan vise seg å gi andre effekter på klimaet enn tidligere antatt.

Spesiell periode

Pål Brekke
Pål Brekke

- Denne siste solperioden har vært spesiell. Det siste solminimum rundt 2009 varte lenger og var dypere enn normalt. Derfor kan det hende at disse resultatene ikke er typiske for tidligere solperioder, sier solfysikeren Pål Brekke ved Norsk Romsenter til forskning.no.

Han understreker også at datainnsamlingen bare er for en kort periode, og at lange tidsperioder trenges.

- Disse resultatene må få oss til å innrømme at vi ennå ikke forstår alle mulige mekanismer om hvordan sola virker inn på klimaet, avslutter Pål Brekke.

Mangler teorier

 - Solstrålingen totalt sett varierer alt for lite mellom solmaksimum og solminimum til at klimaet burde bli særlig påvirket, sier Bjørn Samset. Han er fysiker tilknyttet CICERO senter for klimaforskning.

 - Likevel har vi en del analyser som tyder på at disse variasjonene kan ha betydning for klimaet. Hvordan dette i så fall foregår er ikke kjent, forteller han.

Årsaken ligger trolig i slike endringer mellom forskjellige typer stråling som forskerne har påvist.

- Vi trenger enda bedre teorier for hvordan sola påvirker klimaet på jorda, sier også Bjørn Samset.

Kjemisk virkning på atmosfæren

De nye resultatene kommer fra data som satellitten Solar Radiation and Climate Experiment (SORCE) har innhentet i perioden 2004 til 2007.

I denne perioden var sola underveis fra siste solmaksimum i 2002 til neste solminimum.

Reduksjonen i solas UV-stråling var fire til seks ganger større enn tidligere antatt. Denne reduksjonen ble delvis motvirket ved at mengden synlig lys økte. Denne økningen mot solminimum var overraskende.

Joanna Haigh fra Imperial College i London og kollegene hennes har beregnet hvordan de nye verdiene for strålingen virker på atmosfæren.

Blant annet har de funnet ut at de overraskende høye UV-verdiene rundt solmaksimum gir mer av noen kjemisk veldig aktive stoffer som bryter ned ozon i de øvre lagene av atmosfæren.

Derfor blir det mindre av klimagassen ozon her under solmaksimum, og mer under solminimum.

Referanse:

Joanna D. Haigh, Ann R. Winning, Ralf Toumi & Jerald W. Harder: An influence of solar spectral variations on radiative forcing of climate, Nature Vol 467, 7. oktober 2010, s.696-699