Bildet viser en skive av kartet, med litt under 50 000 galakser. Hver prikk viser posisjonen som en galakse hadde for seks milliarder år siden. Fargen indikerer hvor langt de er fra jorda - gule nærmest og røde lengst fra. Her ser du tydelig at universet har en bestemt struktur. Det er denne strukturen som kan fortelle forskerne om mørk materie og energi. (Foto: Daniel Eisenstein and SDSS-III)
Bildet viser en skive av kartet, med litt under 50 000 galakser. Hver prikk viser posisjonen som en galakse hadde for seks milliarder år siden. Fargen indikerer hvor langt de er fra jorda - gule nærmest og røde lengst fra. Her ser du tydelig at universet har en bestemt struktur. Det er denne strukturen som kan fortelle forskerne om mørk materie og energi. (Foto: Daniel Eisenstein and SDSS-III)

Verdens største tredimensjonale galaksekart

Forskere har lagd et kart over 1,2 millioner galakser, for å finne ut mer om mørk materie og mørk energi.

Det er det største tredimensjonale galaksekartet som noensinne er lagd, står det i pressemeldinga fra Lawrence Berkeley National Laboratory.

Det dekker en firedel av himmelen, inneholder altså 1,2 millioner galakser og avslører universets struktur over et volum på 650 kubikk-milliard-lysår. For den som kan se for seg hvor mye det er.

Hensikten med det hele er å få et bedre mål på universets mørke materie og mørke energi. Et synlig mål på det usynlige, med andre ord.

Mørk materie

De siste tiåra har det nemlig blitt klart at stoff og krefter som vi kjenner til, bare utgjør skarve fem prosent av alt som finnes i verdensrommet.

Galaksenes alt for raske rotasjonshastighet viser at de må inneholde mye mer masse enn vi kan se. Ellers ville de ytterste stjernene blitt slengt ut i verdensrommet. Men hvor er all denne massen?

Den mest sannsynlige forklaringen er at vi er omgitt av store mengder usynlig, ufølbart stoff – mørk materie.

Og det er ikke det eneste mørke der ute.

Mørk energi

Det er nemlig også flere ting som ikke stemmer i universet.

Helt siden det store smellet har stoffet i verdensrommet – nå i form av galakser – vært på vei vekk fra hverandre. Men man skulle tro det gikk saktere og saktere med tida. Det gjør det imidlertid ikke. Tvert imot skyter galaksene fart utover.

Men hvor får de den økte farten fra? Hva er det som trekker eller dytter dem utover?

En eller annen form for ukjent, mørk energi?

Vil lære mer

Foreløpig aner vi ikke hva verken mørk materie eller mørk energi er. Derfor studerer forskerne universet for å finne ut mer om hvordan de virker.

Det er dette de skal bruke kartet til.

Mønsteret av galakser sier nemlig noe om hvordan universet så ut da det var helt nytt, og hvordan mørk materie og energi har vært med på å forme det slik det er i dag.

Samtidig kan kartet gi ny innsikt i både virkningen av gravitasjon og den generelle relativitetsteorien på kosmisk plan, står det i pressemeldingen.

Det er The Sloan Digital Sky Survey og forskningsprogrammet Baryon Oscillation Spectroscopic Survey som står bak observasjonene. 

Forskerne har gjort om todimensjonale bilder av verdensrommet til et tredimensjonalt kart. Her ser du også tydelig strukturene i universet: Galaksene er ikke jevnt fordelt, men ligger i klumper og tråder. Den mørke materien må ha samme fordeling. Denne delen av kartet viser 120 000 galakser - altså om trent en tidel av hele området som er kartlagt. (Foto: Jeremy Tinker and SDSS-III)
Forskerne har gjort om todimensjonale bilder av verdensrommet til et tredimensjonalt kart. Her ser du også tydelig strukturene i universet: Galaksene er ikke jevnt fordelt, men ligger i klumper og tråder. Den mørke materien må ha samme fordeling. Denne delen av kartet viser 120 000 galakser - altså om trent en tidel av hele området som er kartlagt. (Foto: Jeremy Tinker and SDSS-III)

Referanse:

En vitenskapelig artikkel er sendt inn til Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, men er allerede tilgjengelige tilgjengelige på arxiv.org:

Shadab Alam m.fl., The clustering of galaxies in the completed SDSS-III Baryon Oscillation Spectroscopic Survey: cosmological analysis of the DR12 galaxy sample.

Powered by Labrador CMS