Forskerne har forsøkt å beskrive hvordan den gamle lille stjernen er, sammenlignet med kjente størrelser: Den har bare 14 prosent av massen til vår egen sol, og er mye mindre enn den forrige rekordgamle stjernen vi har funnet. Og mens sola vår inneholder tunge grunnstoffer tilsvarende 14 Jupiter-planeter, har 2MASS J18082002–5104378 B bare en liten merkur. (Illustrasjon: 2MASS J18082002–5104378 B)
Forskerne har forsøkt å beskrive hvordan den gamle lille stjernen er, sammenlignet med kjente størrelser: Den har bare 14 prosent av massen til vår egen sol, og er mye mindre enn den forrige rekordgamle stjernen vi har funnet. Og mens sola vår inneholder tunge grunnstoffer tilsvarende 14 Jupiter-planeter, har 2MASS J18082002–5104378 B bare en liten merkur. (Illustrasjon: 2MASS J18082002–5104378 B)

Forskere har funnet en urgammel og bitte liten stjerne

Kan være en av de eldste stjernene i universet.

Published

I vrimmelen av stjerner der ute, framstår kanskje ikke den nyoppdagede 2MASS J18082002–5104378 B som særlig imponerende. Den er bitte liten – med bare 14 prosent av massen til vår egen sol. Lillebroren i et fjernt system med to soler.

Men denne bitte lille stjernen er helt spesiell, ifølge Kevin C. Schlaufman fra Johns Hopkins University og kollegaene hans.

Den er nemlig eldgammel, kanskje en av universets eldste. Og den er lagd av et helt spesielt materiale:

Stoffet som sprutet ut av Det store smellet.

Stjernene lagde universets stoffer

Den gangen verden startet i et smell, fantes det bare tre stoffer: Hydrogen, helium og bitte litt litium. De andre naturlige grunnstoffene, fra beryllium til uran, er i all hovedsak lagd av stjerner.

Dette betyr at de aller, aller første stjernene som tentes i universet, bestod bare av hydrogen, helium og litium. Men inne i disse første solene ble det skapt nye, tyngre stoffer – som metaller.

Og da solene etter hvert eksploderte, sprutet de nye stoffene ut i rommet.

Dermed ble hydrogenet og heliumet der ute krydret med et dryss av slike nye stoffer. Og disse stoffene ble med når nye soler samlet seg av støvet fra de gamle. Inne i disse solene ble flere og tyngre grunnstoffer til. Og enda nye stoffer ble smidd når stjerner kolliderte.

På denne måten har hundrevis eller tusenvis av generasjoner av stjerner skapt alt materialet som skulle til for å bygge planeter, kometer og asteroider.

Kan brenne i billioner av år

Men 2MASS J18082002–5104378 B – den bitte lille stjernen – har nesten ingenting av disse nye stoffene. Det betyr at den ble formet like etter universets begynnelse.

Kanskje er det bare én eneste generasjon stjerner mellom den og Det store smellet, spekulerer Schlaufman og co.

Dette gjør at lille 2MASS J18082002–5104378 B kan fortelle astronomene en hel del om det tidlige rommet og utviklingen av vår galakse, Melkeveien.

Stjernen sår allerede tvil om enkelte gamle antagelser. For eksempel at alle de tidlige stjernene i universet var giganter som brant drivstoffet sitt i raskt tempo. 2MASS J18082002–5104378 B viser i stedet at det også kunne dannes svært små stjerner.

I motsetning til kjempene, sparer små stjerner på kruttet, og kan leve ufattelig lenge. Mens typiske stjerner som sola holder koken i 10 milliarder år eller så, kan de små solene kaste sitt lille lys i billioner av år.

En annen ting er så klart at funnet av den eldgamle stjerna gir et visst håp om at det en dag skal være mulig å finne noe enda mer eventyrlig:

En sol fra den aller første generasjonen av stjerner.

Referanse:

K. C. Schlaufman, I. B. Thompson & A. R. Casey, An Ultra Metal-poor Star Near the Hydrogen-burning Limit, The Astrophysical Journal, november 2018. Sammendrag.