Holdt styr på OL

En 2 100 år gammel og forbløffende avansert mekanisk innretning forundrer igjen. I tillegg til å gjøre astronomiske beregninger, holdt den styr på OL-kalenderen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: The Antikythera Mechanism Research Project/Nature)

Video

Resultatene fra de nye undersøkelsene av Antikytheramekanismen er publisert i tidsskriftet Nature.

Nature har også laget en videoproduksjon med dataanimasjoner som viser hvordan mekanismen kan ha sett ut.

Hele videoen er tilgjengelig på nettet. Klikk her for å se.

Forskningsprosjektet

Det er laget en egen nettside rundt forskningsprosjektet, som du finner her:

The Antikythera Mechanism Research Project

Antikytheramekanismen har vært et av de største mysteriene fra antikken (gresk-romersk oldtid).

Den blir noen ganger beskrevet som den eldste kjente mekaniske datamaskin. Innretningen ble laget rundt år 150-100 f.Kr.

- Den er mer sammensatt enn noen annen kjent innretning fra de neste 1000 årene, sier Mike Edmunds, astronom og professor ved Cardiff University i Storbritannia.

(Foto: The Antikythera Mechanism Research Project/Nature)

- Den er like viktig for vitenskapens og teknologiens historie som Akropolis er for arkitektur, sier Johns Seridakis, astronom ved Thessaloniki University i Hellas.

Så eksepsjonell er den, at folk har spekulert i om den er en forfalskning, eller om den ble lagt igjen av utenomjordiske vesen.

Avansert

Forklaringen er imidlertid at gresk teknologi var mer avansert i år 150 f.Kr, enn det vi kanskje har forestillinger om.

Det er snakk om et forbløffende komplisert og sofistikert urverk som ble laget for å gjøre astronomiske beregninger med bemerkelsesverdig presisjon.

(Foto: The Antikythera Mechanism Research Project/Nature)

De nye undersøkelsene viser at den også holdt styr på fireårssyklusen i grekernes Olympiade, forløperen til dagens Olympiske leker.

I tillegg antyder forskerne bak de nye undersøkelsene at innretningen er knyttet til den greske matematikeren Arkimedes.

Mekanismen ble oppdaget utenfor den greske øya Antikythera, i år 1900.

Den ble funnet av svampdykkere, i et vrak fullt av greske skatter, og i starten var det ingen som var spesielt opptatt av den korroderte og kalkdekte klumpen.

I dag er den delt opp i 82 fragmenter – og de største bitene er stilt ut ved det nasjonale arkeologiske museet i Athen.

Tannhjul

Mekanismen er satt sammen av mer enn 30 tannhjul i bronse, tallskiver, visere og inskripsjoner, som virkelig har fått forskere til å klø seg i håret i mer enn hundre år.

(Foto: The Antikythera Mechanism Research Project/Nature)

Etter hvert har de funnet ut at innretningen blant annet kunne følge månen og solas bevegelse over himmelen og forutsi formørkelser.

Forskerne tror også at den kan ha beregnet planetenes posisjon. Dette ble gjort på tallskiven på mekanismens forside.

Tallskiven på baksiden viser en 19-årig kalender som er synkronisert både med månen og solas bevegelser, i tillegg til tidspunktene for formørkelser.

- Eksepsjonell

Det finnes ingen arkeologiske funn som tyder på at andre sivilisasjoner har laget så kompliserte instrumenter i løpet av de neste tusen årene – ikke før mekaniske klokker viser seg i middelalderens Europa.

(Foto: The Antikythera Mechanism Research Project/Nature)

- Innretningen er ganske enkelt eksepsjonell, og den eneste i sitt slag. Designet er vakkert, og astronomien er helt riktig. Måten mekanismen er designet på, får deg til å gape, sier Edmunds.

- Det får deg til å stille spørsmålet: Hva annet laget de på den tiden? Med tanke på verdi i forhold til historie og sjeldenhet, må jeg se på denne mekanismen som mer verdifull enn Mona Lisa, sier han.

Olympiaden

I det gamle Hellas var en olympiade en periode på fire år, som begynte med lekene i Olympia. Den første historisk kjente olympiaden begynte i år 776 f.Kr.

Lekene ble holdt i begynnelsen av olympiadens første år. Årets begynnelse ble regnet fra den første fullmånen nærmest etter sommersolverv (årets lyseste dag).

Det betyr at beregningen av når lekene skulle starte, krevde ekspertise i astronomi. Fireårssyklusen var et vanlig kronologisk rammeverk for grekerne i antikken.

At Antikytheramekanismen også holdt styr på olympiaden, ble oppdaget etter at inskripsjonene på tallskivene ble avdekket ved hjelp av ny røntgen- og datateknologi.

En liten tallskive på mekanismen viser nemlig de fire ordene Nemea, Isthmia, Pythia og Olympia.

(Foto: The Antikythera Mechanism Research Project/Nature)

De Nemeiske leker ble holdt i Nemea, og var del av olympiadesyklusen. Isthmia står for lekene i Korint, Pythia for lekene i Delphi, og Olympia står for de olympiske leker.

De olympiske leker var de mest prestisjefylte av de fire lekene i antikkens Hellas, som ble kalt Panhelleniske leker.

Opprinnelse

Mekanismens opprinnelse har vært et mysterium, men de nylig avdekte inskripsjonene viser at kalenderen tar i bruk navn på månedene som ble brukt lokalt i området hvor funnet ble gjort.

Navnene stemmer med de som ble brukt av greske kolonier grunnlagt av byen Korint. Forskerne lanserer derfor byen Syrakus på øya Sicilia som toppkandidat for opprinnelsessted.

Arkimedes jobbet i Syrakus rundt år 300 f.Kr. Antikytheramekanismen ble riktignok laget rundt hundre år seinere. Den kan ha vært del av en tradisjon for mekanismer med tannhjul som ble startet av den legendariske matematikeren.

Referanse:

Tony Freeth, Alexander Jones, John M. Steele & Yanis Bitsakis; Calendars with Olympiad display and eclipse prediction on the Antikythera Mechanism; Nature; vol. 454; 31. juli 2008; doi:10.1038/nature07130.

Lenker:

Prosjektet: The Antikythera Mechanism Research Project

Nature: Complex clock combines calendars

Nature: Videoreportasje

Nature: Podcast

NewScientist: Was ancient Greek ‘computer’ an astronomical tool?

Scientific American: Ancient Greek Eclipse Calculator Marked Olympics

New York Times: Discovering How Greeks Computed in 100 B.C.

The Independent: Ancient device was used to predict Olympic dates

 

Powered by Labrador CMS