Ulv i skogen gjør livet lettere for åtseletere

Mattilgangen til åtseletere som rev, ravn og kongeørn blir jevnere fordelt utover året i områder der det finnes ulv.

Publisert
En rev spiser av en elgeskrott som ligger igjen etter en ulv. (Foto: Camilla Wikenros)
En rev spiser av en elgeskrott som ligger igjen etter en ulv. (Foto: Camilla Wikenros)

Det kommer frem i en svensk studie, som også tar for seg norsk ulv.

–  Det blir mer mat til åtseleterne gjennom våren i ulverevirene, siden ulven jakter hele året, og det tror vi har stor betydning for ulike arter. Dette er en kritisk tidsperiode når mange arter har lite mat, sier forsker Camilla Wikenros ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU).

Hun sier at det er mer regelmessig tilgjengelighet av mat til dyr som mår, rev og fugler i ulverevir. Utenfor ulverevirene når mattilgangen en topp om høsten, da jegere legger fra seg elgrester, mens det er mindre mat resten av året.

Hun har ledet den nye studien som inngår i forskningsprogrammet SKANDULV.

Også norsk ulv

49 kameraer ble satt opp ved ulvedrepte elger og 11 ved rester etter menneskefelt elg. På opptakene har forskerne sett hvor ofte åtseleterne er innom og hvilke dyr det er som eter på kadavrene.

Studien er basert på over 15 000 bilder av ulike åtseletere som rev, ravn, kongeørn, mår og nøtteskrike.

Forskerne tok for seg et område på 900 kvadratkilometer som også omfatter deler av Hedmark.

Også kongeørnen nyter godt av restene etter ulven. (Foto: Camilla Wikenros)
Også kongeørnen nyter godt av restene etter ulven. (Foto: Camilla Wikenros)

– Antall elg som blir drept av ulv årlig er ganske regelbundet. Vi har regnet på hvor mye det finnes av mat til åtseletere utenfor ulvereviret, sier Wikenros.

Ulveantallet i Sverige og Norge har fordoblet seg de siste ti årene, noe Wikenros og de øvrige forskerne bak studien mener kan gjøre at viktige prosesser i økosystemet gjenopprettes.

– Rester etter ulvedrept elg utgjør en fjerdedel av den årlige tilgjengelige biomassen for åtseletere. Studien viser at ulven ikke øker denne biomassen, men jevner den ut over hele året, sier Wikenros.

Hun understreker at denne utjevningen bedrer overlevelsesvilkårene for åtseleterne.

Vanskelig å måle åtseldyrbestanden

– Ulvekadavere ute i landskapet vil selvsagt bidra til en høyere biodiversitet, for man får et større matfat for flere dyr, sier  forsker Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Hedmark (HiHm).

– Imidlertid synes jeg vi vet alt for lite om bestandsutviklingen hos åtseletere. Det finnes ikke noen god oversikt over dette, legger hun til.

Hun begrunner dette med at det finnes jaktstatistikk over rødreven, som viser at skabb kan ha en stor innvirkning på revestammen – sannsynligvis mye større enn elgkadavere i ulverevir, men at det er vanskelig å si noe om svingningene.

– Vi har for lite data på bestandsutviklingen hos alle åtseleterne. For eksempel kan det at jerven har dukket opp i skogsområdene samtidig som ulven kom tilbake  kanskje bare være noe som har skjedd tilfeldig. Det er for tidlig å si at jerven igjen har etablert seg i skogsområdene fordi ulven sørget for at matfatet dens har blitt mer stabilt, sier Zimmermann.

En bjørn har funnet en elgeskrott som ligger igjen etter en ulv. (Foto: Camilla Wikenros)
En bjørn har funnet en elgeskrott som ligger igjen etter en ulv. (Foto: Camilla Wikenros)

I dag er det ikke noe overvåkningsprogram over bestanden hos de mindre mårdyrene. Dette mener Zimmermann kan gjøre det vanskeligere å måle hvilken påvirkning ulvefelt elg har på bestandsvingningene.

Imidlertid er det et prosjekt i gang på HiHm, campus Evenstad som skal ta for seg mårdyrene og bestandssvingningene i mårdyr og smågnagere.

Færre rødrev i ulverevir

I 2008 undersøkte Petter Glorvigen ved HiHm i sin masteroppgave hvilken betydning ulvens etterlatte kadaver hadde for rødreven.

Ut fra feltstudier med 24 elgkadavre som ble lagt ut som åte både innenfor og utenfor ulverevir, kom han frem til at biomassen innenfor ble mindre bespist av rødrev enn de som lå utenfor ulverevirene, fordi det rett og slett var færre rødrev der ulven ferdes.

Glorvigen foreslo at det den økte årlige mattilførselen ikke kunne kompensere for at det ble færre rødrev i området med ulv.

Selv om det er vanskelig å si hvordan ulven påvirker bestandsdynamikken til åtseldyrene, viser den svenske studien at åtseleterne bruker kadaverne. Hvilken effekt dette har på åtseldyrene er Wikenros klar for å forske videre på.

– Vi har søkt penger til å se nærmere på komplikasjonsstørrelsen, sånn som revebestanden og om den påvirkes så mye at den går opp, sier Wikenros.

Referanse:

Camilla Wikenros m.fl: Biomass Flow and Scavengers Use of Carcasses after Re-Colonization of an Apex Predator, PLOS One, oktober 2013