Fra stolpejakt til T-ruter – det siste året har flere «oppdaget» den norske naturen. Noen går etter eget kart, andre koster på seg guide.
Fra stolpejakt til T-ruter – det siste året har flere «oppdaget» den norske naturen. Noen går etter eget kart, andre koster på seg guide.

Nå skal turismen være kortreist og køfri

Koronaen sender turistene ut i naturen.

De er små, de er lokale og de baserer seg på naturen. Turistnæringen har fått hard medfart. Det er bedriftene og feriemålene som ikke er helt «oppdaget» ennå, som kommer best ut.

– Disse bedriftene har noen egenskaper som gjør at de er i stand til å takle omveltningene bedre, forklarer Rita Moseng Sivertsvik. Hun er forsker ved Ruralis. Sammen med kollega Magnar Forbord har hun bidratt i en fersk bok om naturbasert turisme.

Reiser lokalt

Folk flest reiser mer lokalt når de skal ha ferie. Ikke bare må de ta ferien i Norge – de vil også unngå de lange køene og de store folkemassene. Det skyldes frykten for smitte, men det skyldes ikke minst at stadig flere vil oppleve noe annet enn det alle andre opplever i ferien. De vil føle at de opplever noe unikt.

Rita Moseng Sivertsvik snakker om «people pollution»; om hvordan mange folk gjør naturopplevelsen mindre bra.
Rita Moseng Sivertsvik snakker om «people pollution»; om hvordan mange folk gjør naturopplevelsen mindre bra.

Forskerne snakker om «people pollution». Flere vil føle seg alene med naturopplevelsen i stedet for å dele den med en flokk andre turister. Guider og breførerlag vil ha mindre grupper for å gjøre opplevelsen bedre.

I tog til Trolltunga

– De små, lokale tilrettelegger for nettopp det. De tar imot små grupper. De er opptatt av å skape relasjoner til turistene. De bruker seg selv og kompetansen sin som en del av opplevelsen. Samtidig sørger de for høy kvalitet på produktene sine. Kanskje må de prise litt høyere for at det skal gå rundt, men nå er betalingsviljen der, ifølge Sivertsvik.

– Med mindre grupper blir opplevelsen mer unik enn når du har med deg femti stykker og går i tog til Trolltunga.

Mange unngår de mest kjente turene og attraksjonene fordi det er blitt altfor mye folk der. Derfor leter flere etter de opplevelsene som ikke alle andre har oppdaget.
Mange unngår de mest kjente turene og attraksjonene fordi det er blitt altfor mye folk der. Derfor leter flere etter de opplevelsene som ikke alle andre har oppdaget.

Småbedriftene klarer seg også fordi driverne gjerne kombinerer med en annen jobb ved siden av. Når det står dårlig til med turismen, har de noe å leve av likevel og slipper å legge ned.

Formidling til kinesiske busser

Ruralis-forskerne har blant annet tatt for seg Hardanger. Der ønsker næringen å få flere turister som betaler mer for nisjetilbudene og heller færre på billigere turer der mange reiser sammen fra sted til sted.

Med mindre grupper blir opplevelsen mer unik enn når du har med deg femti stykker og går i tog til Trolltunga.

Rita Moseng Sivertsvik

Det bekreftet Harald Alvavoll i Lofthus da han nylig tok imot en gruppe sidercruise-gjester på Hardanger Internasjonale Siderfest:

– Det som koronaen har gjort her, er at det er så mange kjekke nordmenn som kommer på besøk. Vi greier ikke å formidle på samme måten til kinesiske busser, sier han. Eplebonden driver Alvavoll frukt- og sidergard.

I Hardanger vil turistnæringen vri over til flere turister som betaler godt for nisjeopplevelsene. Her fra sidercruise med Alvavoll frukt- og sidergard som et av målene.
I Hardanger vil turistnæringen vri over til flere turister som betaler godt for nisjeopplevelsene. Her fra sidercruise med Alvavoll frukt- og sidergard som et av målene.

– Dropp Besseggen

Forsker Agnes Brudvik Engeset ved Vestlandsforskning ser den samme utviklingen.

– I fjor gjenoppdaget nordmenn veldig mange av de kjente reisemålene. De fikk virkelig krysset av på «bucket list». Nå er utfordringen å gå utenom dem. Ta ikke Besseggen – ta en annen fjellrygg, for Besseggen fikk kolossalt trykk i fjor, sier Engeset.

Det klassiske Besseggen-bildet. I virkeligheten er det fare for at du må gå i kø.
Det klassiske Besseggen-bildet. I virkeligheten er det fare for at du må gå i kø.

Hun sammenligner pandemien med det å vrenge en vott: Plutselig kommer de frem, alle de klumpene som har ligget der og gjort vondt. For de større reisemålenes del vil det si at de må tenke mer på at det ikke er plass til alle og på hvordan de skal utvikles videre.

Overturisme på nordfjordveier

Overturisme er kjent fra Venezia og Barcelona. Heller ikke veiene til de hvite sandstrendene på kysten av Nordfjord er dimensjonert for det trykket av turister som de får nå.

Agnes Brudvik Engeset snakker om hvordan balansen er flyttet fra bedrift til gjest. Nå er det sosiale medier som får frem de norske perlene.

– Nå har vi jobbet litt med Stadlandet. Der er det mange som sier at det virkelig skjøt fart etter at Instagram kom. Så må lokalsamfunnet tenke i lag: Hvilket bilde vil en sende ut? spør hun.

Også Engeset bruker Trolltunga som eksempel: Der var det ikke spesielt ønskelig at det ble delt bilder med folk som satt på kanten og dinglet med bena.

Dagligliv og kultur

Hun vil gjerne slå et slag for kulturen i bygdeturismen, også, ikke bare naturen. Hun forteller om hvordan hun har intervjuet voksne, britiske turister i Balestrand. De fikk krysset av fjorder og isbreer på listen sin, men det de ønsket mer av, var dagliglivet i Bygde-Norge. Hvor er apoteket? Er det ingen pub her?

De norske perlene dukket ikke plutselig opp i fjor – interessen for dem skjøt blant annet fart da sosiale medier kom for fullt, forteller Agnes Brudvik.
De norske perlene dukket ikke plutselig opp i fjor – interessen for dem skjøt blant annet fart da sosiale medier kom for fullt, forteller Agnes Brudvik.

– Norske turister i sommer trenger ikke å gå på topp-tre-listene over attraksjoner. De kan gå på en fjellrygg som er vel så flott, men som det ikke er så mange på. Og også holde øynene åpne for kulturopplevelser, sier Engeset.

Konkurranse

Rita Moseng Sivertsvik, på sin side, skal i gang med å følge opp turistbedriftene som hun og Magnar Forbord har intervjuet i boken. Nå skal hun gå tettere inn på hvordan de har kommet seg gjennom krisen i fjor og i år.

– Det finnes utrolig mange tilbud, og konkurransen er stor. Samtidig ble nok de små virksomhetene mer synlige i fjor, sier hun.

Referanser:

Magnar Forbord og Rita Moseng Sivertsvik: The importance of interactions and networks in the nature-based tourism industry. I: Peter Fredman og Jan V. Haukeland (red.): Nordic Perspectives on Nature-based Tourism. From Place-based Resources to Value-added Experiences. Edward Elgar Publishing, 2021, doi: 10.4337/9781789904031, ISBN: 9781789904024

Agnes Brudvik Engeset, Anna Maria Urbaniak-Brekke og Øyvind Heimset Larsen: Med hjarte på rette staden – turistopplevingar, kultur og «sense of rural place». I: Leif Longvanes, Eli Bjørhusdal, Joar Fossøy, Dorthea Sekkingstad og Torbjørn Årethun (red.): Stadutvikling. Fjordantologien 2021. Universitetsforlaget, doi: 10.18261/9788215053349-2021, ISBN: 978-82-15-05333-2

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS