Da forskning.nos journalist gikk over Besseggen sist torsdag møtte vi bare noen titalls mennesker. Turistnæringen i Norge er svært hardt rammet av koronakrisen. Det blir ikke bedre når mange avbestiller, fordi de tror at det kommer så mye folk i år.
Da forskning.nos journalist gikk over Besseggen sist torsdag møtte vi bare noen titalls mennesker. Turistnæringen i Norge er svært hardt rammet av koronakrisen. Det blir ikke bedre når mange avbestiller, fordi de tror at det kommer så mye folk i år.

Falsk alarm om at fjellet er fullt av folk i sommer

Ansatte i turistindustrien fortviler. Mange gjester har avbestilt, fordi de tror at det kommer så enormt mange andre nordmenn til fjells denne sommeren.

Publisert

«Hit vil 170 000 nordmenn i år», meldte NRK i mai.

Andre medier fulgte opp og rapporterte at antallet mennesker som vil gå over Besseggen kommer til å øke fra litt over 50 000 tidligere sommere – til det tredobbelte i år.

I forrige uke gikk forskning.no sin medarbeider over Besseggen i et fantastisk sommervær – og møtte noen titalls mennesker.

– Det er jo kjempelite folk her!

Det sier hyttevert Marius Haugaløkken på Gjendesheim turisthytte til forskning.no.

– Skremselspropagandaen om at det er fullt av folk i fjellet henger ikke på greip.

Har fått masse avbestillinger

Nyheten om at hele 170 000 nordmenn vil på tur over Besseggen i sommer – sammenlignet med til sammen i overkant av 50 000 fotturister i 2019 – var basert på en undersøkelse gjort for foreningen Norsk Friluftsliv. Der ble rundt tusen nordmenn spurt om hva de kunne tenke seg å gjøre denne sommeren.

Å gå over Besseggen var ett av alternativene. Og andelen som svarte dette ble ganget opp med antallet nordmenn.

– At mange som blir spurt i en undersøkelse svarer at de kan tenke seg å gå over Besseggen, vil ikke si at de faktisk kommer til å gjøre det, sukker Haugaløkken.

Nesten alene på Besseggen

– Etter den undersøkelsen har vi fått masse avbestillinger fra folk som tror at det er masse andre folk her, fortsetter hytteverten og legger til:

– Hittil i sommer har vi hatt et nydelig vær her i Jotunheimen. De nordmennene som nå kommer hit og går Besseggen, tror at de skal møte på veldig mange andre mennesker.

– Så er de nesten alene der oppe!

Haugaløkken og kollegene hans på DNT-hytta Gjendesheim har de siste dagene hatt kanskje 40-50 gjester hvert døgn, på en hytte med plass til langt flere. Det er riktignok begrensninger på antallet besøkende på grunn av koronasituasjonen, men på Gjendesheim har det til nå vært god plass.

Besseggen. Norges mest brukte sti i fjellet. Men ikke mye folk så langt i sommer.
Besseggen. Norges mest brukte sti i fjellet. Men ikke mye folk så langt i sommer.

Hardt rammet av koronakrisen

Birgitta Ericsson er forsker ved Østlandsforskning og Senter for reiselivsforskning ved Høgskolen i Innlandet.

– I den undersøkelsen var det nok noen metodiske feil, sier hun.

– Mange av dem som svarte at de kan ha planer om å gå Besseggen i sommer, er nok ikke folk som kommer til å gjøre det.

Turistnæringen er svært hardt rammet av koronakrisen. Reiselivsforsker Ericsson advarer mot å tro at norske turister skal kunne redde næringen, nå som et stort flertall av de utenlandske turistene er borte:

– I det stor og hele vil ikke norske turister kunne redde næringen. Nordmenn har nemlig et helt annet feriemønster når de ferierer her i landet, enn det utlendinger har .

– Nordmenn besøker gjerne slekt og venner og overnatter ofte på hyttene deres. De legger ikke igjen penger på samme vis som utlendinger gjør, og som nordmenn gjør når det er de som besøker utlandet.

Bedriftene i norsk turistindustri er helt avhengige av at folk bruker de kommersielle tilbudene og legger igjen penger, understreker reiselivsforskeren.

Titusener av overnattinger

I en fersk rapport som Birgitta Ericsson har lagd sammen med kollega Marit Vorkinn for Fylkesmannen i Innlandet, antar de at mellom 45 000 og 50 000 av i alt 54 000 Besseggen-turister i 2019 benyttet seg av ett eller flere kommersielle tilbud i lokalområdet.

Serveringstilbudet – mat og drikke – var det flest benyttet seg av.

I tillegg kan Besseggen-turistene i fjor sommer alene ha stått for et sted mellom 35 000 og 40 000 overnattinger på de nærmeste overnattingsstedene rundt Besseggen.

Det gir en pekepinn om hva Besseggen-turismen betyr for turistnæringen i denne delen av Innlandet fylke.

– Ikke noe rush til fjells i sommer

Når forskning.no tar kontakt med Mari Arnøygard Wedum, daglig leder i Visit Jotunheimen, har hun akkurat kommet ned fra en tur opp på Galdhøpiggen.

– Nesten alle utenlandske turister uteblir nok i år, konstaterer turistsjefen.

Også Wedum er opptatt av at folk ikke nødvendigvis gjør det de i en reiselivsundersøkelse svarer at de kanskje kan tenke seg å gjøre.

– Vi frykter ikke at det skal bli noe rush av folk til fjells i sommer. Strømmen av nordmenn kan uansett ikke erstatte antallet utlendinger vi hadde regnet med at skulle komme.

Kritisk for mange reiselivsbedrifter

Wedum bekrefter at situasjonen er kritisk for mange av reiselivsbedriftene rundt Jotunheimen.

– Nå som utlendingene uteblir, er det god plass. Nordmenn må bare komme! Og bruk veldig gjerne lokale hoteller og serveringssteder.

Fra Galdhøpiggen og Norges høyest beliggende turisthytte Juvasshytta kan Wedum forøvrig rapportere om bra besøk. Så det å bestige Norges høyeste fjell kan være noe mange nordmenn ikke bare snakker om at de vil, men faktisk gjør denne sommeren.

Å bestige Galdhøpiggen er noe flere nordmenn kanskje gjør i sommer. Her to jenter som var på toppen av Norges høyeste fjell sommeren for to år siden.
Å bestige Galdhøpiggen er noe flere nordmenn kanskje gjør i sommer. Her to jenter som var på toppen av Norges høyeste fjell sommeren for to år siden.

Referanse:

Marit Vorkinn og Birgitta Ericsson: «Besseggen – been there, seen that, done that?», Østlandsforskning, 2020