Miljøvennlige ferieformer er i vinden.

Flere vil bo på de 550 ubetjente-, selvbetjente- og betjente hyttene DNT driver rundt om i landet.

Den store friluftsorganisasjonen, med over 300 000 medlemmer, tilbyr billig overnatting til turgåere i de fleste områder av Norge.

De kan velge mellom 550 hytter. De fleste er av enkel standard.

Kommer fra andre land

Turister fra andre land har for alvor oppdaget dette unike tilbudet.

Og i takt med økende medlemstall benyttet mange nordmenn seg av tilbudet for første gang.

Dette er positivt, slår forskere ved Senter for miljø og utvikling (SUM) ved Universitetet i Oslo fast.

Det er en god og bærekraftig måte å ha ferie på.

Men det skaper også noen utfordringer, mener de.

I en ny studie har de sett nærmere på hvordan en endret befolkning, økt velstand og flere internasjonale turister legger et press på Turistforeningen.

I Lofoten fikk de nok

I 2019 fikk DNT i Lofoten nok.

Turistene festet, knuste ruter og forlot hyttene uten å betale og rydde etter seg.

Universalnøkkelen ble da byttet ut med separate nøkler for hver hytte og man må nå betale for hyttene før overnatting. Dette skrev NRK om i 2019.

Noen viktige idealer for DNT-turismen ble brutt.

Unikt system

Hele DNT-systemet er bygd på tillit.

Og det finnes en rekke uskrevne regler for hvordan du skal oppføre deg og hvordan hytta skal se ut etter at du har forlatt den.

Dette systemet er unikt i internasjonal sammenheng.

På de ubetjente og selvbetjente hyttene registrerer gjestene seg selv og betaler for oppholdet i etterkant.

Én enkel nøkkel passer alle hyttene. Den får du om du betaler en liten sum i depositum.

Frivillige medlemmer gjør vedlikeholdet på de fleste av de 550 hyttene. De fyller på med ved og gass og gjør rent hyttene av og til.

Men hver gjest skal gjøre rent etter seg selv etter besøket på de ubetjente og selvbetjente hyttene.

De skal også fylle på ved sånn at det er noe der til de som kommer etter dem. Og de skal re opp sengene og forlate hytta i akseptabel stand for neste gjest.

Hvem sover på madrasser i spisesalen?

Her kommer utfordringen inn med mange nye grupper, som ikke forstår reglene.

Mange av reglene er nemlig ikke skrevet ned noen steder, bare anerkjent som «god praksis» blant medlemmene.

Derfor blir det utfordrende å komme utenfra.

Det kan også skape spenninger mellom gamle og nye brukere.

For hva skjer når en familie med barn kommer til en fullbooket hytte?

I god DNT-ånd skal gruppen med voksne som har flyttet inn på et rom, forlate det og gi det fra seg. Selv om det var de som kom først til hytta, er det de som bør sove på madrassene i spisesalen, ikke småbarnsfamilien.

Gått i dybden

Forskerne har gjort denne studien med én av mange lokalforeninger som utgangspunkt, DNT Ringerike.

De har gått i dybden i analysen og brukt ulike metoder.

De har besøkt hyttene, observert gjestene, lest i hyttebøkene og sett på alle registreringene.

I tillegg har de intervjuet og gjort spørreundersøkelser og lest DNTs dokumenter.

Lettere for oss å forstå systemet

Mange i Norge eier sin egen hytte, også blant DNTs medlemmer. De som ikke gjør det har ofte vært på besøk på andres hytter.

Det gjør nok overgangen lettere for oss her i Norge, mener Hege Westskog og Iris Leikanger. De har gjort studien sammen med Tor H. Aase ved Universitetet i Bergen.

Dessuten har flere av oss blitt kjent med DNT-systemet gjennom besøk sammen med foreldre og besteforeldre. Vi vet at vi setter de møkkete fjellskoen på trappa og tar på oss tøfler eller ullsokker før vi går inn.

Nå er det mange nye medlemmer som ikke har hatt kontakt med DNT fra før. Det kan være vanskelig for dem å vite hva som kreves av dem på en DNT-hytte, mener forskerne.

To turist-typer

Det er to ulike trender innen turisme, forteller forskerne.

En gruppe er opptatt av å oppleve det enkle og autentiske. De vil oppleve det «langsomme livet», som har vært idealet i norsk friluftsliv.

En annen gruppe er mer opptatt av luksus, komfort og spenning.

Når noen markedsfører hytta i Gjendesheim i Jotunheimen for kinesere blir det vanskelig, mener de.

Hyttebestyrer reagerte

Det mente også hyttebestyrer på Gjendesheim, Marius Michael Haugaløkken.

En dag i 2019 oppdaget han tilfeldigvis flere artikler om hytta han driver, rettet mot kinesiske turister på Visit Norway sine nettsider.

Det fikk ham til å reagere.

– Det hjelper lite å reise til Norge, spise økologisk kortreist mat og leve miljøvennlig, dersom du flyr rundt halve kloden for å komme hit. Dette sa Haugaløkken til avisa Nationen.

Visit Norway svarte at de aldri hadde markedsført hytta aktivt, ifølge Aftenposten. Gjendesheimshytta lå på nettsidene som en del av den norske produktporteføljen. Det som inngår i denne blir gjengitt på flere språk, også kinesisk. I etterkant av oppslaget ble de kinesiske versjonene av artiklene fjernet.

Blir det som i Lofoten?

Da forskerne besøkte hyttene, fikk de et innblikk i noen av utfordringene DNT står overfor.

De fleste gjestene følger det som er anerkjent praksis når de besøker en DNT-hytte.

Imidlertid er det noen som ikke følger reglene og normene for hvordan man for eksempel rydder etter seg, hvordan man deler på sovearealene og om man betaler for oppholdet.

– I verste fall kan DNT gå mot en modell som ligner den de nå har i Lofoten. Der har DNT endt opp med å gå bort fra den ubemannede hyttemodellen, fordi det er såpass mange som ikke rydder og betaler etter å ha benyttet hytta, sier Iris Leikanger.

– Dette gjør noe med friheten til gjestene, som har tidligere kunne gått fra gått fra hytte til hytte uten å tenke på bookinger. Det må også bli dyrere å bruke hyttene om DNT må ansette en fast hyttevert til å ta imot gjester og rydde etter dem, sier hun.

Vil fortsette dugnadsånden

Friheten til å gå fritt i fjellet uten å bestemme deg lenge på forhånd hvor du skal være neste natt, har vært en vesentlig del av hele DNT-systemet.

Noen ønsker en løsning med booking for å ha hytta for seg selv.

– Vår studie viser imidlertid at det et stort ønske blant de vi intervjuet om å fortsette den tradisjonen DNT har hatt med et tillitsbasert system og også med mulighet for å vandre uten å booke på forhånd, sier Hege Westskog.

Medlemmene understreker også vilje til å fortsette tradisjonen med dugnader, og ønsker at DNT i første rekke skal tilrettelegge for det enkle friluftslivet, forteller hun.

DNT følger med på utviklingen

Generalsekretær i Den Norske Turistforening, Dag Terje Klarp Solvang, tror at DNT nå er i en unik posisjon til å få enda flere til å oppdage gledene ved det enkle friliuftsliv, og til å bli inspirert til å ta bedre vare på natur.

– Men jeg er helt enig i at dette betinger at vi klarer å innlemme nye grupper inn i det verdifellesskapet som DNT er, og forskerne har interessante tanker om hvordan dette kan gjøres.

Han er glad for at dette forskes på, skriver han i en epost til forskning.no.

– Det er nyttig, selv om vi har en sterk bevissthet rundt akkurat dette tema.

Noen av de store trendene i reiselivet gir nye utfordringer, men dette ikke bare er en utfordring for DNT, mener Solvang.

- Det er en utfordring for alle som driver aktivitet i områder som i perioder av året svømmer over av gjester. Vårt inntrykk er at god besøksforvaltning er avgjørende for å lykkes med stort besøk. Der er vårt overordnede inntrykk at der man gjør dette sikrer vi at nye gjester skjønner og respekterer systemet og verdiene.

Har tatt noen valg

Men trendene vi ser har også fått DNT til å ta noen bevisste valg, skriver han.

– Vi kommuniserer for eksempel ikke til oversjøiske markeder og vi har avsluttet all organisert aktivitet ut av landet.

De får beskjed om at flere av utenlandsmedlemmer er medlemmer år etter år, nettopp fordi de liker verdigrunnlaget, skriver Solvang.

– Vår modell har vist seg å være veldig robust og levedyktig. Den har overlevd i 153 år. Den har allerede stått seg godt gjennom store samfunnsskifter, økonomisk vekst og endring i ferievaner.

Nøkkelen er – akkurat som dette arbeidet viser – at DNTs verdier og de skrevne og uskrevne reglene for hvordan tilbudet vårt brukes er dypt forankret blant medlemmer og andre som besøker oss.

Men dette er ikke noe som har kommet av seg selv, mener han.

– Det er noe våre medlemsforeninger og frivillige har jobbet med å bevare i tiår etter tiår.

Endret 05. 05. 2021, kl. 09:02: En tidligere versjon av artikkelen gjenga ikke Visit Norways svar på kritikken fra Marius Michael Haugaløkken i 2019.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

NTNU

– Norsk hyttebygging bør ikke fortsette som før