Den 18. januar markerte FN åpningen av året for bærekraftig turisme. 2017 er også året da arbeidet med å følge opp parisavtalens klimamål for alvor starter. Så langt har tiltak for å fremme bærekraftig reiseliv ikke ført til lavere utslipp av klimagasser, tvert imot har vi fått økte utslipp. Det er ikke overraskende all den tid selve reisen holdes utenom bærekraftdiskusjonen – av både forskere, politikere og næringen.

Reisen står for opp mot 75 prosent av de samlede utslippene av klimagasser fra reiselivet, med internasjonale cruise og lange flyreiser til «Syden» som de formene for reiseliv med størst utslipp.  Å se bort fra klimabelastningen fra selve reisen i en bærekraftdiskusjon blir derfor meningsløst.

Reiselivsforskningen svikter i bærekraftdebatten

Spesielt merkelig blir det når reiselivsforskningen også holder reisen utenfor, noe vi har sett flere eksempler på i ulike kronikker som forskere med tilknytning til Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har kommet med den senere tiden i anledning nettopp FNs år for bærekraftig reiseliv, blant annet et innlegg i Dagbladet i januar. Der har man begrenset seg til å diskutere naturbaserte opplevelser og miljøvennlig overnatting – i og for seg viktige tema – men den berømmelige elefanten i rommet, klimautslippet fra selve transporten, har man altså ikke våget å angripe.

På et medlemsmøte i Fjellforsk-nettverket 2. september 2016 i Lom ble denne posisjonen utdypet. Forskere som deltar i det store forskningsrådfinansierte prosjektet «Fra stedlige naturressurser til verdifulle opplevelser: Turismen i den nye bioøkonomien» (BIOTOUR) – ledet av NMBU - mener at reiselivet ikke alene kan redusere utslipp fra transporten, men at spørsmålet må inngå i en større samfunnsmessig sammenheng.

Skal reiselivet være en del av problemet eller løsningen?

Reiselivet blir ofte presentert som en av de næringene vi skal leve av i Norge etter oljen, men fortsatt er dette en næring som i høy grad lever av oljen. Solberg-regjeringen har i snart ett år varslet at de vil legge frem en ny stortingsmelding om reiseliv. Den vil trolig komme i vår.

En reiselivsmelding som presenteres i FNs år for bærekraftig reiseliv og samtidig som «tidenes klimabudsjett» skal begynne å virke, må også forholde seg til reiselivets største bærekraftutfordring: Det å gjøre reisen fossilfri. Det skal bli spennende å se om den gjør det. I motsatt fall får vi en melding som hindrer reiselivet i å ta del i det grønne skiftet.

Det kan gjøre vondt for reiselivet. Tomme cruisekaier og nedlagte flyplasser kan bli monumenter over en feilslått fossilbasert reiselivspolitikk i en tid der resten av samfunnet er på full fart inn i en fossilfri fremtid.

Reiselivet sent inn i debatten om bærekraftig utvikling

Historien om bærekraftig reiseliv er full av eksempler på at reisen blir holdt utenfor. I år er det 30 år siden målet om en bærekraftig utvikling ble lansert, i FN-rapporten «Vår Felles Framtid». Reiseliv og reiselivet sine miljø- eller klimautfordringer ble imidlertid ikke nevnt med et ord i rapporten.

Heller ikke FNs handlingsplan for bærekraftig utvikling vedtatt under Rio-konferansen i 1992, Agenda 21, omtaler reiselivet - utenom noen helt korte henvisninger til økoturisme som virkemiddel for å fremme utvikling; en anbefaling som ble forsterket 7 år senere i den første internasjonale FN konferansen om nettopp bærekraftig reiseliv.  Konferansen endte opp med blant annet å anbefale en økning av flybasert reiseliv til fattige land – herunder også de små øystatene – fordi dette ble sett på som et viktig bidrag til utvikling. 16 år senere var det de samme øystatene som presset på for at parisavtalen skulle ha med et mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå - for å prøve å unngå at de små øystatene rett og slett vil forsvinne under vann.

Det var først i 2007 at Norge vedtok en reiselivsstrategi som inneholdt et mål om bærekraftig reiseliv. Meldingen utfordret reiselivsnæringen til å ta i bruk mindre energikrevende transportformer med mindre utslipp. I den neste reiselivsmeldingen, vedtatt i 2012, var imidlertid transport ute av debatten igjen. I Innovasjon Norges ti prinsipper for bærekraftig reiseliv lansert samme året er det ingen som gjelder det å redusere utslipp av klimagasser, og ingen som peker spesifikt på selve transportdelen av reiselivet. Året etter lanseres et system for bærekraftsertifisering av reiselivsdestinasjoner. Én av de første som ble sertifisert var destinasjon Trysil. Dette skjedde samtidig som destinasjonen prøvde å få myndighetene med på å bygge en ny flyplass for å hente inn flere turister.

Utviklingen av reiseliv og transport har gått hånd i hånd

Utvikling av reiselivet som næring har historisk vært tett koblet til utviklingen av transportsektoren. Framveksten av jernbanen, dampbåten, privatbilen, regionale flyruter og interkontinentale flyruter har sterkt preget reiselivsutviklingen, og motsatt har reiselivet lagt mye av grunnlaget for den samme utviklingen av transportsektoren. Et gjennomgående trekk i transportutviklingen er at transportmidlene har blitt stadig raskere, som igjen har gjort at ferie- og fritidsreiser kunnet bli stadig lengre og skje oftere.

Nå er transportsektoren på vei inn i en ny fase – fra fossilbasert til fossilfri transport. De prognosene reiselivet opererer med har imidlertid ikke tatt innover seg dette kommende skiftet - som faktisk er i gang i dagliglivets transporter.

Ser seg blind på fossiltransport

Fortsatt legger reiselivet til grunn en sterk vekst i de mest fossilintensive formene for transport; innen cruise og fly. Innovasjon Norge og reiselivsnæringen har store kampanjer rettet mot markeder i Kina, Japan, Russland og Brasil.

Vår påstand er at reiselivsforskere, reiselivspolitikere og næringsfolk som ser bort fra klimautfordringene fra selve reisen gjør næringen en bjørnetjeneste gjennom å gjøre den sårbar for de endringene som vil tvinge seg fram for å nå de internasjonale klimamålene. Det er altså ikke nødvendigvis spørsmål om at reiselivet skal gå foran i å kutte sine klimautslipp, men at de skal bidra på linje med andre næringen og sektorer.

Et bærekraftig reiseliv betyr mindre «reise» og mer «liv»!

Hvordan vil framtidas bærekraftige reiseliv måtte se ut? Det viktigste er at reisene må bli saktere. Noe som igjen vil bety at reisene våre må bli færre og kortere. Elbilen vil overta for dagens diesel- og bensinbil – kanskje vil den også være selvgående. Dagens massetransport av fly kan umulig fortsette, likeså dagens tungoljebaserte cruiseturisme.

Den gode meldingen er at mindre reise kan bety lengre oppholdet – det bør glede opplevelses-, serverings- og overnattingsdelen av reiselivet. En annen god nyhet er at selve reisen igjen må bli en del av opplevelsen, ikke en plage vi må gjennom for å komme frem. Bildet vi kan ha med oss er togturer a la orientekspressen og saktegående båtturer helt ulik dagens raske og enorme cruisebåter. Samtidig kan vi legge bort bildet av overfylte flyplasser, trange fly og lange flyreiser.