Noen mennesker kan slanke seg og bygge opp muskler uten at evnen til å regulere blodsukkeret blir bedre. – Vi må innføre skreddersydd trening, mener uavhengig forsker.
LiseHornungjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Diabetikernes problem
Den manglende evnen til å få sukker flyttet fra blodbanen og ut i cellene er et nøkkelproblem for diabetikere. De klarer ikke omsette glukosen fra mat, altså sukker, effektivt, fordi kroppen ikke reagerer på insulin – det hormonet som er ansvarlig for prosessen.
Når de ikke produserer nok insulin eller reagerer dårlig på det, kan de få hyperglykemi, noe som betyr at blodsukkeret er høyt, selv om muskelcellene mangler sukker.
Muskelcellene vil begynne å forbrenne fett, noe som danner stoffer som gjør blodet surt. Det er en farlig tilstand som kan gjøre at man hyperventilerer og mister bevisstheten.
Dessuten øker perioder med høyt blodsukker risikoen for blant annet hjerte/kar-sykdommer.
Om forskningsprosjektet
Undersøkelsen er basert på 105 deltakere fra 61 år og oppover. Alle var moderat eller alvorlig overvektige.
De ble satt til moderat trening i en periode på mellom 12 og 16 uker, hvor de ble fulgt opp av treningsveiledere i enten Danmark eller USA.
Deltakerne skulle trene mellom 45 og 60 minutter 5 dager i uken, enten på tredemølle eller på ergometersykkel.
Veilederne kontrollerte at deltakerne trente med 75 prosent av sin maksimale evne, noe som svarer til en gåtur i høyt tempo.
Fysisk trening virker ikke like godt på alle. I en ny studie er det påvist at noen mennesker har et stoffskifte som ikke reagerer på trening.
Selv om de både kan bli sterkere og forbedre oksygenopptaket, blir de ikke flinkere til å omsette blodsukker, som er en kjernefunksjon for stoffskiftet.
– Vi har funnet ut at jo dårligere blodsukkerkontrollen er før man begynner å trene, jo vanskeligere er det å forbedre den, sier en av forskerne bak studien, Thomas Solomon.
Han tar doktorgraden ved Centre for Inflammation and Metabolism på Rigshospitalet i Danmark.
Dokumenterer store forskjeller
Solomon har undersøkt hvordan 105 personer med enten nedsatt glukosetoleranse eller diabetes type 2 reagerte på å moderat trening i om lag tre måneder.
Det viste seg at de som startet med det høyeste blodsukkeret, hadde problemer med å forbedre blodsukkerkontrollen.
– Vi har visst blodsukkerreguleringen blir bedre av trening, men det er et gjennomsnittstall. Dette er den første dokumentasjonen på at det er langt vanskeligere for noen personer enn for andre, sier Solomon.
Alle forsøkspersonene gikk nedi vekt og fikk en lavere fettprosent, noe som er grunn nok til å trene likevel, understreker han.
Kan gi bedre forebyggelse
Nedsatt glukosetoleranse betraktes som et forstadium til diabetes. Det innebærer unormal blodsukkerregulering, men ikke så ille at det krever behandling.
Omkring 15 prosent av danske 55-åriger har denne tilstanden, på grunn av overvekt og manglende mosjon, og tallet er stigende.
Om lag en tredjedel av disse vil utvikle diabetes i løpet av ti år.
– Det viktige å få fram er at «one size fits all»-modellen ikke fungerer så bra. Det er store individuelle forskjeller i hvordan trening virker. Dessuten viser resultatene våre hvor viktig det er å fange opp disse personene mens de fremdeles kan få nytte av mosjon, sier Solomon.
Uopprettelige skader
Bente Stallknecht er professor ved Biomedisinsk Institutt på Københavns Universitet. Hun forsker blant annet på hvordan fysisk aktivitet henger sammen med fedme.
Det interessante med studien er, mener hun, å se på de underliggende årsakene til hvorfor noen reagerer dårlig på trening.
– Studien tyder på at de som har hatt diabetes i mange år, har problemer med å forbedre glukosetoleransen. Det tolker jeg som om at det er skjedd noen irreversible skader, sier Stallknecht, som selv ikke var involvert i studien.
Annonse
Hun peker på muligheten for at blodkarene har fått åreforkalking.
Trening må skreddersys
Det finnes forskning som tyder på at det kan være genetiske årsaker til at noen har høyere risiko for å utvikle dårlig glukosetoleranse.
Stallknecht mener at det er viktig å finne ut hva som virker på de som reagerte dårligst på treningen.
– Trening blir betraktet som en form for behandling, og derfor skal man – slik man gjør med medisinering – arbeide mye mer med skreddersydde treningsprogrammer, mer enn det som virker på gjennomsnittet, sier Stallknecht.
Artikkelen er offentliggjort i tidsskriftet JAMA Internal Medicine.