- Mosjonsdoping vanskelig å bekjempe

Det er vanskelig å stanse doping i treningssentre, ifølge dansk forskning. Det er også vanskelig å skaffe seg oversikt over omfanget og konsekvensene.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Store overarmer, sterke lårmuskler og et svulmende skulderparti.

Det er velkjent at anabole steroider kan brukes i forbindelse med styrketrening. Også i de kommersielle treningssentrene, hvor folk strømmer til treningsapparatene, brukes anabole steroider og veksthormoner som såkalt mosjonsdoping.

Men det er vanskelig å undersøke effekten av de strategiene man bruker for å bekjempe forbruket, sier Andreas Kimergård, doktorgradsstudent ved Institutt for Idrett på Aarhus universitet i Danmark.

I et samarbeid med engelske forskere fra John Moores University i Liverpool sammenligner han strategier og helsefremmende tiltak som brukes i Danmark og Storbritannia for å håndtere problemet.

Hver femte var dopet

Mosjonsdoping blir primært brukt av menn i alderen 15 til 35 år. Men ingen har noe nøyaktig tall for hvor mange det dreier seg om.

 – Anti Doping Danmark har anslått at mellom 10 000 og 50 000 personer bruker mosjonsdoping. Og tidligere helseminister Jakob Axel Nielsen fortalte Folketinget at det er 13 000 personer som bruker muskeloppbyggende stoffer, forteller Kimergård og slår ut med armene for å indikere at de tallene er upresise.

Siden 2005 har Anti Doping Danmark, som er en selveiende institusjon under Kulturdepartementet, arbeidet for å bekjempe bruken av doping blant eliteidrettsutøvere og mosjonister.

I 2009 foretok man 751 tester i kommersielle treningssentre, hvorav 151 var positive. Det vil si at omkring 20 prosent av de som ble testet, hadde brukt forbudte stoffer. Det tallet har ligget stabilt de siste fem årene.

– Svært vanskelig

Informasjonsleder hos Anti Doping Danmark, Jakob Berget, er imidlertid forsiktig med å sette presise tall på antallet mosjonsdopede personer.

– Det er svært vanskelig å gi noe eksakt svar på hvor mange som doper seg. Området er svært tabubelagt. Men vi er i ferd med å gjennomføre en stor undersøkelse som i høyere grad vil belyse området. Vi forventer at resultatene er klare mot slutten av året, sier Berget.

– Andelen med positive prøver kan ikke overføres til hele samfunnet, siden det jo er snakk om nøye utvalgte tester som vi tar på bakgrunn av erfaring og mistanke. Men problemet eksisterer. Og bildet er det samme over hele landet, sier han.

Tre typer steroidbrukere

Ifølge Andreas Kimergård kan man inndele brukere av prestasjonsfremmende medikamenter i tre kategorier:

  • Idrettsfolk som gjerne vil forbedre sine prestasjoner
     
  • Personer som i arbeidet sitt har nytte av å være sterke eller muskuløse, for eksempel dørvakter, politibetjenter, soldater eller skuespillere
     
  • Personer som bruker prestasjonsfremmende medikamenter for å kunne løfte flere kilo, få større muskler og dermed en mer muskuløs kropp. Denne gruppen er antakelig den største.

Og til slutt er det eksempler på at syntetisk testosteron brukes av for eksempel eldre mennesker for å redusere kroppens naturlige svekkelse.

Skadelig for helsen

Bruken av anabole steroider er forbundet med en rekke helseskadelige bivirkninger. Blant annet akne, mannlig brystutvikling, leverskader og innflytelse på hjertets muskulatur.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

– Mange studier som beskriver bivirkninger har imidlertid ikke undersøkt det nøyaktige innholdet i det steroidet som er brukt.

– Det er et problem fordi mange preparater produseres i illegale laboratorier, og de kan derfor inneholde urenheter eller et annet aktivt stoff enn det som står på innpakningen. Det har dessverre redusert påliteligheten av studiene. Vi mangler derfor robuste data, sier Kimergård.

Han understreker at mange brukere av mosjonsdoping ikke tror det er så risikabelt som leger, myndigheter og medier gjør det til.

Annen strategi i Storbritannia

I Danmark har det siden «Lov om forbud mod visse dopingmidler» ble vedtatt i 1994 vært forbudt å besitte, produsere og distribuere dopingmidler. I Storbritannia er det tillatt å ha for eksempel anabole steroider til eget forbruk. Innførsel og salg av anabole steroider er forbudt i Norge.

De britiske myndighetene forsøker via såkalte harm reduction-klinikker å redusere de risikoene som kan være knyttet til å bruke anabole steroider.

På klinikkene kan brukere få delt ut nye sprøyter og kanyler, og folk tilbys undervisning i å foreta en sikker injeksjon. Enkelte steder foretas generelle helseundersøkelser av brukerne.

– Akkurat som man i Danmark mangler data som undersøker de positive effektene av bekjempelsen av mosjonsdoping, mangler det i Storbritannia data som undersøker effekter av disse strategiene. Hvis man skal avsette penger på helsebudsjettet til slike klinikker, må man kunne dokumentere en positiv effekt, sier Kimergård.

Sammen med de britiske forskerne er han nå i ferd med å foreta en sammenligning av den danske og britiske strategien.

Slik kommer vi videre

Om det er mulig å forhindre bruken av anabole steroider helt, er imidlertid tvilsomt.

– Det er trolig umulig å komme mosjonsdoping helt til livs. En muskuløs kropp er for mange et ettertraktet kroppsideal, noe som også bekreftes i reklame, hvor for eksempel den portugisiske fotballspilleren Cristiano Ronaldo vises i fram underbukser med muskuløs overkropp og «sixpack», sier Kimergård.

Hvis vi skal forsøke å redusere antallet brukere og redusere eventuelle bivirkninger, krever det ifølge Kimergård i hvert fall:

  • at man begrenser muligheten for å kjøpe dopingmidler, for eksempel ved å få straffeforfølge leverandørene og produsentene
     
  • at man gjennomfører bedre undersøkelser av hvilke bivirkninger mosjonsdoping kan forårsake, slik at man kan opplyse om dem
     
  • at man undersøker effektene av de strategiene man velger for å håndtere bruken av mosjonsdoping.

Så spørsmålet er om man primært skal forsøke å redusere mulige bivirkninger ved harm reduction, som i Storbritannia, eller om man primært skal foreta dopingkontroller i treningssentre, som i Danmark.

– Inntil videre er det utopisk å tro at vi får et samfunn uten bruk av disse medikamentene, sier Kimergård, som avslutter forskningsprosjektet sitt i august 2012.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Powered by Labrador CMS