Etter en maraton har maratonløpere tegn på at nyrene har tatt skade, viser ny studie. Problemet kan være varmen, den fysiske utfoldelsen eller væskemangelen, sier forsker. (Foto: Mikael Damkier / Shutterstock / NTB scanpix)
Etter en maraton har maratonløpere tegn på at nyrene har tatt skade, viser ny studie. Problemet kan være varmen, den fysiske utfoldelsen eller væskemangelen, sier forsker. (Foto: Mikael Damkier / Shutterstock / NTB scanpix)

Maratonløpere har tegn på akutte nyreskader

Maratonløpere ser ut til å få nyreskader som ligner på de man ser hos pasienter på intensivavdelingen. Men dansk overlege mener likevel ikke at maratonløp er usunt.

Publisert

Historien kort

Etter en maraton har maratonløpere ofte tegn på akutte nyreskader.

Tegnene forsvinner igjen etter 48 timer.

Dansk forsker mener ikke at det er grunn til å være bekymret.

Flere tusen nordmenn forbereder seg til Oslo Maraton i september.

For noen er det første gang de skal tilbakelegge de 42 kilometerne, mens andre er veteraner.

Men nå viser det seg at nyrene til mange av dem vil utvikle tegn på det leger kaller akutte nyreskader.

Det minner om det vi ser blant pasienter på intensivavdelingen eller hos de som gjennomgår en hjerteoperasjon.

Det viser en ny amerikansk studie.

– Nyrene reagerer på maratonløpet som om de var alvorlig skadet. Det svarer til hva som skjer blant sykehusinnlagte pasienter, der nyrene blir påvirket av medisinske eller kirurgiske komplikasjoner.

– Skadene forsvinner igjen etter to dager, men vi vet fortsatt ikke hva som skjer på lang sikt, forteller Chiraq Parikh, professor i medisin ved Yale University, i en pressemelding.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet American Journal of Kidney Diseases.

82 prosent hadde tegn på nyreskader

I studien har de amerikanske forskerne undersøkt 22 amatører som deltok i Hartford Marathon i Connecticut i 2015.

Forskerne samlet inn blod- og urinprøver før løpet, 30 minutter etter og 48 timer senere.

De målte blant annet konsentrasjonen av kreatin i blodet og nyreceller i urinen.

Det viste seg at 82 prosent av maratonløperne hadde tegn på akutte nyreskader rett etter maratonløpet.

Etter 48 timer var tegnene på skadene forsvunnet.

– På dag to etter løpet var verdiene igjen innenfor normalen, forteller Parikh.

Han poengterer også at deltakerne gjennomsnittlig hadde løpt maratonløp i tolv år, og at alle hadde normal nyrefunksjon.

Flere årsaker til tegn på nyreskader

Det kan være mange årsaker til at folk får tegn på nyreskader.

Ifølge Chiraq Parikh kan det blant annet skyldes væskemangel, den ekstreme fysiske påkjenningen eller varmen.

Nyrene mottar normalt en stor del av kroppens blod, men under en maraton blir blodet sendt til musklene og huden i stedet, slik at nyrene bare mottar omkring 25 prosent av det vanlige nivået.

– Nyrene må arbeide hardt under en maraton. De skal filtrere blodet, men har en lavere blodtilførsel, forklarer Parikh.

Samtidig stiger kroppens indre temperatur, og det er tungt for nyrene.

Ikke belegg for å si at maraton er usunt

Mette Brimnes Damholt er overlege ved Rigshospitalets Nefrologiske Klinik i Danmark og forsker på akutte nyreskader.

Hun har lest den nye studien.

– Det er en liten studie, men det er tydelig at nyrene påvirkes, sier Damholt.

Målinger er laget til syke mennesker

Likevel er det ikke noe som tyder på at det er usunt å løpe maraton, mener hun. Vi bør altså være forsiktige med å trekke konklusjoner.

Standardene for vurdering av nyreskader er nemlig utviklet til syke mennesker.

Endringer av kreatininnivåer forteller mest om hvordan pasienter på intensivavdelinger klarer seg med hensyn til både nyrefunksjon og overlevelse.

– Vi har definert disse standardene ut fra syke mennesker. Vi vet ikke hvordan vi skal tolke disse resultatene hos friske mennesker, sier Damholt. Hun legger til:

– Det er veldig viktig å ikke skremme folk, for å trene til maraton er vanligvis sunt.

Referanse:

Sherry G. Mansour mfl: «Kidney Injury and Repair Biomarkers in Marathon Runners», America Journal of Kidney Diseases 2017, doi: 10.1053/j.ajkd. 2017.01.045

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.