Når våren kommer er det mange som ønsker å starte et mer aktivt liv.

Det enkleste er da å ta på seg joggeskoene og løpe i vei.

Men hvor bra er det egentlig for kroppen?

En ny studie fra Sverige tyder på at mange pådrar seg skader av å løpe.

Oftest er det skader i knærne, leggene eller akilleshælen.

Studerte erfarne løpere

Jonatan Jungmalm har tatt for seg rundt 200 mosjonsløpene fra påmeldingregisteret til Göteborgsvarvet. Det er en maraton som arrangeres i Gøteborg hvert år.

For å få være med i studien til doktorgradskandidaten måtte deltakerne ha løpetrening i minst ett år. De måtte også ha løpt i snitt minst 15 kilometer hver uke det siste året. I tillegg måtte de ha vært skadefrie i minst et halvt år før studien startet.

Deltakerne ble undersøkt på forhånd, med tanke på deres treningsform, fleksibilitet, løpestil og styrke.

Det var både menn og kvinner som deltok, og de var i alderen 18 til 55 år.

Alle ble bedt om å føre treningsdagbok. Der skrev de hvor langt de løp og om de kjente smerte.

De som fikk plutselige smerter eller som over lang tid har hatt vondt, fikk en undersøkelse av en idrettslege.

Tidligere skadet høyere risiko

Det var altså nærmere halvparten som fikk skader i løpet av den tiden studien pågikk.

Aller flest oppga at de fikk skader i knærne og akillesen.

Det var få av disse skadene som var langvarige. Men de førte til at løperne ikke kunne trene som vanlig.

De som tidligere var skadet, hadde nesten dobbelt så stor risiko for å få en skade sammenliknet med de som hadde vært skadefri det siste halvåret.

Forskeren fant ingen sammenheng mellom endringer i treningsbelastning og skadene.

Mange fordeler for helsa

I dag er løping den mest populære formen for trening for voksne i hele verden. Men historisk er det et ganske nytt fenomen.

Jogging som treningsform ble først populært i USA for rundt 50 år siden og kom senere til oss, skriver forskeren i studien.

I Norge tok Norges Idrettsforbund initiativet til Rådet for jogging i 1972, da for å få folk til å begynne med jogge her også, skriver Wikipedia.

De siste årene har det vært en stor økning i antall deltakere på maratoner og halvmaratoner, skriver forskeren i studien.

Det er mange helsefordeler fordeler med å drive fysisk aktivitet, blant annet løping, både for den fysiske og psykiske helsa. Aktivitet forebygger risikoen for våre vanligste livsstilssykdommer.

Dette er grundig dokumentert. Blant annet i denne samlestudien.

Men disse fordelene utfordres av risikoen for å få en varig skade, skriver Jonatan Jungmalm i studien.

Blir ofte mindre aktive

Folk som blir skadet av løping, kan fortsette med andre treningsaktiviteter. Men Jungmalm viser i sin doktorgrad til forskning som viser at folk ofte blir mindre aktive når de får en skade.

Han mener derfor at det er viktig å finne ut hvordan det er mulig å redusere disse skadene, sånn at folk ikke slutter helt.

Dette finnes det for lite forskning på i dag, mener han.

Det er dessuten viktig å vite hvem som har høyere risiko for skade andre. Dette vet vi også for lite om, mener han.

Mange myter

May Arna Godaker Risberg er professor i idrettsmedisin og fysioterapeut. Hun jobber ved Norges Idrettshøgskole og Oslo Universitetssykehus.

Hun er enig med Jungmalm i at det er behov for mer forskning på dette området.

– Det er viktig at vi er fysisk aktive gjennom hele livet. Løping er en fysisk aktivitet som er billig og lett tilgjengelig. Derfor er det viktig at folk føler seg trygge på denne treningen.

Det er dessuten mange myter innen dette feltet, mener hun.

Artrose er ikke slitasje

Mytene er spesielt knyttet til artrose og løping, mener Risberg.

Artrose er en leddsykdom som berører mange strukturer i leddet. Det er mest vanlig med artrose i kneet, hoften eller i hånden. Risikoen øker med alder, tidligere skade og overvekt.

Tidligere kalte man dette slitasjegikt. Dette begrepet har bidratt til å bygge opp under mange av disse mytene, mener hun.

– Det er ikke sånn at kneet er slitt og at vi derfor må sette oss ned sånn at vi ikke sliter mer på det.

Mange som får artrose, får beskjed av legen at de bør slutte å løpe, mener hun.

Det er helt feil. Inaktivitet er nemlig også en av de store risikofaktor.

Forskeren har selv har sykdommen, både i kne og hofte.

Det er viktig å være mer fysisk aktiv når vi får artrose, ikke mindre, mener hun.

Kan minske risikoen

De som Jungmalm har studert løper i gjennomsnitt 15 kilometer i uka.

–Det er ikke akkurat noe for «mannen i gata» å løpe så mye. Men løping er ikke bare én ting.

Og det er mange ting du kan gjøre for å minske risikoen for skader, mener Risberg.

– Underlaget du løper på har stor betydning. Løper du 42 kilometer på asfalt er det noe helt annet enn om du løper i fem eller ti kilometer i marka.

Hvor fort du løper betyr også mye i forhold til belastning på leddene.

–Terrenget du løper i betyr også mye. Mange har ingen problemer med å løpe oppoverbakker, men når folk med artrose skal løpe nedover kan det være smertefullt.

Styrketrening på forhånd er viktig

Den viktigste støtten for leddene våre er muskler, sier Risberg.

Det er derfor viktig å drive med forebyggende styrketrening for å være klar for å møte underlaget når man begynner å løpe om våren.

– Hvis du ikke forbereder muskulaturen og leddene på løping etter en lang vinter, kan du få smerter. Du tåler det kanskje når du er 20 år, men når du blir 40, 50 eller 60 år er det verre.

Hun minner dessuten om at ikke alle må løpe.

– Men elsker du å løpe, må du regne med å gjøre en innsats på forhånd, særlig når du begynner å bli eldre. For hvor mye leddene belastes, er veldig avhengig av hvor sterk du er i muskulaturen rundt leddene, hvor mye musklene kan ta av for støtet når du lander og hvordan underlaget er.

Kilde:

Jonatan Jungmalm: Running-related injuries among recreational runners. How many, who, and why? Doktorgradsavhandling ved Gøteborgs universitet, mars 2021.

NIH Bloggen

Rumpetrening bør handle om mer enn utseendet