Flere av oss forbinder likevel kreatin mer med sportsbutikker fremfor kjemiske formler. Kreatin i pulverform kan nemlig brukes som et treningstilskudd.
Men søker du på kreatin, finner du raskt endeløse diskusjonstråder på om det virker, hvilket merke man skal kjøpe og ikke minst: hvilke bivirkninger det kan ha.
Virker ikke på alle
Kreatin monohydrat, den vanligste formen for kreatin-tilskudd, kan ha særlig to positive effekter for idrettsutøvere:
Det kan gi økt kapasitet i korte, maksimale treningsøkter, som for eksempel ved repterte serier i styrketrening eller ved korte, gjentatte spurter, og det kan gi større muskler i kombinasjon med styrketrening.
Professor Truls Raastad ved Norges idrettshøgskole har vært med på å utarbeide en rapport for Vitenskapskomiteen for mattrygghet på oppdrag fra Mattilsynet.
Rapporten vurderer effekten og farene ved kreatin-tilskudd.
Han bekrefter at kreatintilskudd kan ha en betydelig effekt på kroppen. Men langt fra alle vil dra fordeler fra ekstra inntak av kreatin.
– Det er viktig å nevne at rundt 30 prosent av de som prøver kreatintilskudd vil ha liten til ingen effekt av kreatin. Mest sannsynlig skjer det fordi kreatinfosfat-lagrene allerede er fulle, fordi kostholdet og treningen allerede har gitt den maksimale mengden kreatin musklene kan lagre, forteller han.
I et normalt kosthold får man i seg omtrent ett gram kreatin om dagen. Vanlige kilder til kreatin er fisk og rødt kjøtt.
Den eksplosive spillestilen gjør at hockeyspillere kan dra nytte av kreatin-tilskudd. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Men hvordan virker det?
Nesten all kreatin i kroppen lagres i skjelettmuskulatur som kreatinfosfat.
Når behovet for energi er stort og kreatinfosfatlagrene er fulle, kan kreatinfosfatet brukes raskt for til å gi mer energi.
Denne effekten er forholdsvis kortvarig fordi lagrene tømmes raskt, og begrenser utøverens prestasjon.
Men dersom man fyller opp kreatinfosfat-lagrene med et ekstra tilskudd vil, teoretisk sett, effekten vare lenger.
Truls Raastad (NIH) mener de fleste burde være mer tålmodige med treningen sin, fremfor å ty til kosttilskudd. (Foto: Andreas B. Johansen)
Denne effekten merkes best for de som driver med korte, maksimale treningsøkter som gjentas med kort pause imellom.
Kreatinet kan også ha en effekt på muskelcellene.
– Når man tar kreatin, vil blant annet muskelcellene trekke inn mer vann slik at de begynner å svelle. Det gir cellene stimuli som får dem til å vokse mer enn de ville ha gjort uten ekstra kreatin, i alle fall i starten på en treningsperiode, forklarer Raastad.
Med kreatintilskudd anbefales det at man først fyller opp lagrene med rundt 10-20 gram daglig i én uke, for så å vedlikeholde lagrene med 2-5 gram per dag i ukesvis.
Foreløpig er det ikke forsket mye på langtidseffekten av kreatintilskudd.
Hvem burde bruke kreatin?
I rapporten som Raastad har bidratt til, viser de at 12 prosent av mannlige topp-idrettsutøvere og 2 prosent kvinnelige brukte kreatin-tilskudd. I en kontrollgruppe viste det seg at henholdsvis 3 prosent og 0 prosent av den vanlige befolkningen brukte kreatin.
– Kreatintilskudd passer best for idrettsutøvere som trenger styrke, eksplosivitet og stor muskelmasse, som ishockeyspillere eller vektløfting og styrkeløft. I andre idretter hvor ren muskelmasse er viktig, kan det også lønne seg med kreatin, forteller Raastad.
Men dersom man bestemmer seg for å hive seg på kreatinbølgen, er det mulig å merke effekten, selv om man ikke trener på topp-idrettsnivå.
Annonse
– Man vil nok merke en rask forskjell, blant annet en ganske umiddelbar vektøkning, siden cellene tar til seg mer vann. Men jeg anbefaler folk å være litt mer tålmodig. Hvor stor glede har man av den vektøkningen på lang sikt, spør Raastad.
Det har også vist seg i noen studier at kreatin-tilskudd har gitt forbedring hos pasienter som har mistet mye av muskelmassen i forbindelse med sykdom.
Vektløftere kan merke en forbedring dersom de tar et kreatin-tilskudd. (Foto: Flickr/Greg Westfall)
Bivirkninger og ulike merker
Det verserer flere påstander om at kreatin gir en mengde bivirkninger som kan være potensielt farlig. Blant annet at det kan ha en negativ effekt på nyrene, at det kan gi oppblåsthet og kramper.
Derfor finner man ulike patenterte kreatin-tilskudd på markedet hvor produsentene hevder de har kvittet seg med bivirkningene.
Men de aller fleste av disse bivirkningene blir omtalt i ikke-vitenskapelige publikasjoner.
– Det er ikke umulig at påstandene om bivirkningene kommer fra produsenter som bevisst undergraver andre merker for å få inn sitt produkt på markedet, tror Raastad.
Han fant ingen påviste helsefarer ved kreatin-tilskudd i arbeidet sitt med rapporten til Vitenskapskomiteen for mattrygghet.
Produsentene bak et nyere patentert kreatin, Kre-Alkalyn, hevder deres kreatin gir bedre effekt uten bivirkninger. Men en studie tilbakeviser disse påstandene.
Ved å gi forsøkspersoner med bakgrunn i styrketrening enten vanlig kreatin eller Kre-Alkalyn, målte forskerne forskjellen på hvordan de presterte i løpet av 28 dager.
Resultatene viste at det ikke var noen forskjell på de to tilskuddene, og at ingen av forsøkspersonene meldte om noen bivirkninger.
